Jonas og den store fadderjakten

– Hvordan får du ned den dingsen?

Foreleseren sikter til lerretet på auditorium 7 i Eilert Sundts hus. Jonas Heli, leder for fadderordningen ved Universitetet i Oslo (UiO), har ikke peiling. Han ser utover en mosaikk av ansikter, og er mer konsentrert om å overbevise en hel sal med vordende sosialantropologer til å bli faddere til høsten. Hvor det for første gang skal være to faddere per gruppe. Dobbelt så mange som vanlig.

Den livlige summingen av samtaler, avislesning og iBook-tasting avtar etter signal fra foreleseren, og stillheten brer seg i salen. Som brytes av Jonas’ klare stemme.

– Jeg vil oppfordre dere til å bli faddere. Det er gøy og viktig for den faglige integreringen. Jeg håper dere tar ansvar og blir faddere i år, sier Jonas.

Fortsatt helt stille. Så tiltar summingen igjen.

Vaffellunsj

Intet vitner om at dette er første gangen Jonas er ute og verver faddere, der han går ut av Eilert Sundts hus og mot HF-bygningen. Med sikker gange, målrettet blikk og knallrød fadderskjorte har han ikke tenkt å gi seg før alle de 500 fadderne som trengs står pent og pyntelig på lista hans.

– Vi dobler antall faddere i år. For første gang skal vi blande de norske og de internasjonale studentene, og da kreves det mer, forteller Jonas.

Like før han legger ut enda en lang avhandling om hvor viktig fadderordningen er, får han øye på noe.

– ROBIN! roper Jonas, og veiver med armene.

Han får ikke helt kontakt gjennom mylderet av studenter. Men vi har ikke tid. Vi haster videre.

Duften av vafler blir sterkere og sterkere når vi går ned trappene mot Uglebo. Historisk Programutvalg har invitert til vaffellunsj. I likhet med sosialantropologi, har historiefaget problemer med å engasjere studentene i et sosialt fagmiljø. De tror vafler og vervekampanje er løsningen. Jonas holder en liten tale til vaffelspiserne, og blir svart med en liten applaus. Jøss. Han haster videre.

Felt av faddersnadder

– Skal det være en Twix? Ta litt, da, frister Hanne Ellingsen, og smiler bredt i det vi kommer opp fra Uglebo.

Hun er om mulig enda mer entusiastisk enn sin makker Jonas, der hun står bak fadderstanden iført den samme knallrøde t-skjorta. Samtidig dukker Kim Åge, en av fakultetskontaktene til Jonas, opp for å bistå med løpeseddelutdeling.

– Er det gratis? spør to forbipasserende studiner, og ser på snadderet som ligger på bordet.

– Det er gratis med oppfordring om å bli faddere, svarer Hanne Ellingsen diplomatisk.

Kim Åge og Jonas følger opp jakten. Studinene er fanget nå. Hanne overbeviser først hun ene. Men hva med hun andre?

Hanne lener seg mykt over bordet og leverer esset fra ermet.

– Dere kan være to stykker per faddergruppe i år!

Således ble én til to; byttet felt, flådd og fortært.

– Vil dere ha faddernøkkelbånd også? prøver Hanne seg etter at begge to har ført sine navn pent på listen.

– Absolutt ikke! roper begge i kor.

Det får da være grenser.