Kjøttmarkedsskolen

NÅR: 1977-1984.

AKTUELL MED: Rektor på Markedshøyskolen

Tilbakelent, bak tykke brilleglass, i Markedshøyskolens toppetasje sitter Trond Blindheim.

Bergenseren som Aftenposten betegner som «sjefs-skravleren», stikker nesa si i mediediskusjoner om alt fra Hurtigruta til syklistdoping. Selv om Blindheim har akademia-fobi i disse dager, legger han ikke skjul på at studietiden bød på festligheter.

– Jeg arrangerte rødvinsseminarer etter skolen. Jeg fikk tak i en god professor som holdt foredrag, og det fikk spennende diskusjoner i gang.

Etter forelesningene ble det dans og musikk fra stereoanlegget.

– Vi kunne jo ikke ta på jentene når vi satt og snakket. Dans har alltid vært en unnskyldning for oss menn for å ta litt på damene.

Blindheim forteller lattermildt om akademia-hatet som oppstod allerede første dagen han ankom Universitetet i Oslo i 1977 for å studere sosiologi.

– Akademia har alltid fått meg til å føle at jeg har viklet meg inn i noe. Det var vel noe med samfunnsviterne ... hvem i all verden er de?

Den tidligere snekkeren har i dag installert automatiske dører på Markedshøyskolen. Han beskriver de fem meter høye og tunge dørene av eik som møtte ham på Blindern som umulige å åpne. For ham ble det et bilde på at professorene egentlig ikke ville ha ham inn.

– Det var ingen god følelse. Det virker som professorene tråkker på studentene og får dem til å føle seg bittesmå, sier Blindheim og tråkker demonstrativt med foten.

Sosiologen mener at universitetsstudier som regel ikke er egnet for pragmatikere som ham selv.

– Hvorfor valgte du egentlig å starte på Universitetet?

– Etter militæret fullførte jeg snekkerutdanningen med tre års læretid i Bergen og Oslo. Jeg orket ikke stå opp tidlig om morgenen, så jeg bestemte meg heller for å studere.

Blindheim er i dag en attraktiv kursholder. Allikevel turte han aldri å ta ordet i forsamlinger og diskusjoner under studietiden.

– Blant de politisk engasjerte medstudentene mine var det populært med diskusjonskvelder som ofte fant sted blant annet på Chateu Neuf. Jeg så på, men jeg turte aldri å si noe selv.

Kjæresten han hadde på den tiden ville studere ved Høgskolen i Lillehammer. Blindheim diltet etter og tok grunnfag og mellomfag i pedagogikk, før turen gikk tilbake til Oslo – med en ny kjæreste.

– Hvor mange kjærester ble det under studietiden?

– Nei, det kan jeg ikke huske altså. Men jeg husker at det var mange damer og mye erotikk. Jeg husker erotikken bedre enn matematikken for å si det sånn, ler han.

Det var ikke bare erotikken som blomstret under Blindheims studier. Også nyfeminismen var på frammarsj, noe han hadde mindre sansen for. Selv om det tilsynelatende var jentene som dro Blindheim etter øret i studenttilværelsen, mener han at kvinner hadde lite å gjøre som forelesere på Universitetet.

– De store viktige spørsmålene forsvinner når problemstillingene settes opp mot kjønn. Den gangen var jo dette med kjønnsforskning ganske nytt. Og jeg husker kvinnene satt på toget og sang «Vi er sosialister oi oi oi. Vi må heve våre stemmer skal vi høres.»

Han beskriver en tydelig kontrast mellom hans største akademiske forbilde, Dag Østerberg og de kvinnelige foreleserne ved Universitetet.

– Det var som å ha Bob Dylan i det ene auditoriet, og Sputnik i det andre.