Læring under lupen

– Hele måten grunnfaget er lagt opp på er feil! Jeg ønsker meg mer dialog og mindre pugg, sukker Marit Valen Senstad.

Hun er med i fagutvalget på Sosiologi, og er en av nøkkelpersonene bak fagkritisk dag.

– Det er skippertaksmetoden som råder blant studentene her, mener Marit. Hun foretrekker mappeevaluering. Slik kan studentene jevnt over gjennom året for eksempel levere skriftlige oppgaver til vurdering som på slutten av året utgjør en mappe.

Gjennom debatt rundt omleggingen av grunnfaget håper sosiologistudenten å overbevise professorene om verdien av meappeevaluering. Debatten kan bli utslagsgivende for fagets fremtid.

– Er det noen av de faglige ansatte du kunne tenke deg å stille til veggs sånn på sparket?

– Ja, det er en god idé, synes Senstad.

Vi retter kursen mot 7. etasje i Eilert Sundts hus og banker på døren til professor Geir Høgsnes.

Kritisk gnist

Allerede på sekstitallet begynte den jevne student å stille seg kritisk til den kunnskapen de ble fôret med av professorene. Studentene slukte ikke lenger alt rått.

I dag er den tiden da studentene på eget initiativ rettet skråblikket mot undervisningen forbi. Nå trenger de et lite spark bak.

Sparket kom i 1998, da Studentparlamentet og Kollegiet stakk hodene sammen for å få liv i den fagkritiske gnisten fra foreldregenerasjonens studentopprør. Resultatet ble en felles fagkritisk dag for hele Universitetet.

– Tanken bak er at dagen skal være en idédugnad for endring og gi grobunn for kritisk tilnærming til fagene, sier Morten Rand-Hendriksen i Studentparlamentet.

Duell

– Kom inn, sier professor Geir Høgsnes litt overrasket.

Student Senstad tar et bestemt skritt inn på kontoret og går rett på sak.

– Hva synes du egentlig om den vurderingsformen vi har i dag? begynner hun.

– Jeg ser at det er behov for forandring, men dette er kun et spørsmål om ressurser, svarer professoren forklarende.

Duellen er i gang. Senstad hamrer løs med kritiske spørsmål om eksamensformer, forelesningsmetoder og veiledning:

– Er ressursene det største problemet? Har du sett nærmere på mappeevaluering? Hva med bestått/ikke-bestått ¼?

Men professor Høgsnes lar seg ikke vippe av pinnen. Han mener mappeevaluering vil skape større forskjeller blant studentene fordi det krever mye arbeid for å få et bra resultat.

Til slutt reiser Senstad seg og setter inn dødsstøtet.

– Jeg tror ikke noen av studentene i det hele tatt gidder å benytte seg av muligheten til å snakke med de vitenskapelig ansatte slik ordningen er i dag! sier hun krakilsk.

– Joda, forsikrer Høgsnes.

– Men det er ikke så mange som kommer, innrømmer han.

Senstad er svært fornøyd med forsmaken på onsdagens debatt.

– Jeg håper vi kan få foreleserne til å tenke i nye baner, sier hun og setter kursen mot fagutvalgets kontor og de siste forberedelsene før Den store dagen.

Wienerbrød-debatt

På Jus er det metodefaget som skal under lupen. Det er stor uenighet om både mengden av metode og måten faget blir undervist på.

– Metode er et fag som angår alle på jussen. Dessuten kommer det igjen gjennom hele studiet, sier Lene Skeistrand Svendsen der hun sitter på trappa foran Universitetet i sentrum. Hun er leder for fagkritisk dag ved Juridisk fakultet.

– Jeg er skeptisk til det meste, jeg, sier Skeistrand Svendsen.

– Hvem av de faglige ansatte kunne du tenke deg å stille et kritisk spørsmål?

– Jeg kunne godt tenke meg å stille Trond Giske et par spørsmål. Jeg vil gjerne spørre ham hvordan han tror at samfunnet vil kunne utvikle seg dersom han ikke virkelig vil satse på utdanning, sier den kritiske studenten.

I år som i fjor lokker studentutvalget jusstudentene til fagkritisk dag med wienerbrød og kaffe. På wienerbrød-møtene kan studenter føre kritiske samtaler med de ansvarlige faglærerne.

Skeistrand Svendsen opplever at jusstudenter er flinke til å være kritiske til faget året gjennom.

– Vi får henvendelser om alt fra hvorfor man har et universitet til forespørsler om å låse opp døren til lesesalen klokka åtte og ikke halv ni, forteller lederen for fagkritisk dag på Jus.

Tro og viten

Spørsmålet har opptatt Martin Luther og andre teologer de siste 1000 årene. Teologisk fakultet tar på fagkritisk dag mål av seg til å avklare, eller i alle fall debattere, forholdet mellom tro og vitenskap.

På studentutvalgets møterom sitter Anette Nylænder og Lars Martin Dahl ved hver sin ende av bordet. De befinner seg også i motsatt fløy i debatten om vitenskap og tro.

Mens de studentene som tilhører den «vitenskapelige» fløyen fokuserer på det akademiske, mener den andre fløyen at faget bør være mer praktisk rettet. Teologistudentene er splittet på midten.

– Det må være rom for eksistensielle spørsmål, sier Nylænder bestemt.

Dahl er uenig. For ham er faget rent akademisk. Likevel har studiet ikke tatt knekken på barnetroen hans.

– Vi har ingen spesiell rett til oppfølging både på det akademiske og når det gjelder den enkeltes trosliv, hevder Dahl.

Onsdag fortsetter debatten.

UENIGE: Lars Martin Dahl og Anette Nylænder er sterkt uenige om trosaspektets rolle i teologistudiet. Onsdag skal den eldgamle debatten frem i lyset.

TIL VEGGS: Sosiologistudent Marit Valen Senstad har en høne å plukke med professor Geir Høgsnes. Men det skal mer til en et bank på døren for å overbevise professoren om at mappeevaluering er den eneste rette evalueringsform.

FRISTER: Leder for fagkritisk dag på jussen Lene Skeistrand Svendsen lokker medstudentene til fagdebatten med gratis wienerbrød, kaffe og metodedebatt.

– Er det noe du er kritisk til på faget ditt?

Christian Henningsen (jus)

– Først og fremst er jeg skeptisk til at vi har 40 vekttall på én eksamen. Eller er det stort sett greit. Vi burde kanskje ha litt mer gruppeundervisning.

Gunnar Hosteland (historie)

– Jeg skulle gjerne fått litt mer informasjon før jeg begynte på hovedfaget. Det er ikke hva det gir seg ut for å være.

Trude Haugseth (italiensk)

– Nei, egenlig ikke. Jeg er veldig fornøyd. Vi kunne kanskje hatt flere forelesninger i italiensk kultur. Disse har det blitt kuttet ned på.