Lykken er ei rund kule
Det er ikke mye som minner om Tippeligaens blod, svette og galle i studentfotballen på Blindern Athletica.
Publisert
Sist oppdatert
Fredag formiddag i mars. På Blindern campus går det i vafler og kollokviegrupper. Tempoet er lavt, og eksamensmonstret ligger fortsatt i dvale.
I gymsalen på Blindern Athletica er det litt mer hektisk. Det er fotballkamp, det er kvartfinale i Beatween Cup, og lagene som møtes er Fremad og Masterligaens Venner.
– Bare for moro
– Denne semesterlige tradisjonen er ment som et sosialt tilbud til studentene, men det er vel en viss prestisje i å vinne, lagene mellom, sier cupansvarlig Kjetil Færøyvik i OSI.
– Veldig kult at slike ting settes i gang. Det er et positivt avbrekk fra studiene, mener SV-student Ulrik Moen Ødegård.
Han og kompisgjengen som utgjør laget Fremad har ingen store ambisjoner med deltakelsen. Noen av guttene spiller aktivt i 8. divisjon, men lagkamerat Håkon Nakling kommer med en viktig presisering:
– Vi har ikke trent spesielt til dette. Dette er bare for moro skyld, bedyrer jusstudenten.
OSIs turnering på Blindern Athletica er rett og slett lavterskel gymsalhygge. Spillerne dømmer kampen selv, og journalisten gis det ærefulle ansvaret for å holde rede på tiden.
Vinn eller forsvinn
Masterligaens Venner leder med ett mål til pause. Fremad har briljert med teknisk pasningsspill, men får ikke uttelling. Motstanderens gjennombruddshissige kontringsspill har vært mer effektivt.
– Dette er jo bare tull, vi må skåre mål, smeller det fra en av Fremad-gutta.
«Bare for moro»-mentaliteten har fått en liten knekk, det er tross alt vinn eller forsvinn. Det er vel sånn det er: Det er gøy med moro så lenge det er artig. Og mest moro er det som kjent når en vinner. Cup er cup. Fotballen er rund.
Fremad vinner til slutt kampen 10-7, og det er en strålende fornøyd kompisgjeng som poserer på lagbilde etter kampslutt.
– Hva føler dere nå?
– Dette er like bra som brunost, sier Nakling.
– Kommer dere til å vinne hele turneringa?
– Ja, det gjør vi. Bare skriv ja.
