NERVER: Olav Nymoen og Scott Allan henger opp festplakater mens de venter på at studentene skal komme i form.

Oppvaskcruise

Seks studenter på glattcella, 27 spyflekker og en omsetning av taxfree-varer for en halv million kroner. De ansatte på Stena Line sloss ikke akkurat om Studentcruise-vaktene.

Publisert Sist oppdatert
SPYCREW: Studentcruisets vasketeam med ansvar for spy bestod av Johanna Falkan, Etten Tim og Louise Vanerk. Denne kvelden fant de tjuesyv spyklatter, og morgenen etter minst fem.

En student med kaninører på hodet sitter og hulker i trappen. Bagasjen hennes er kastet ut av lugaren fordi hun kom for sent til utsjekkingen. 1.400 studenter har skakket rumpen og drukket hverandre under bordene på Stena Lines studentcruisetur.

Spynerver

Tjue timer tidligere:

– Heejjj, kauker en student med et halvfullt ølbeger i neven i det han passerer dørstokken.

Det Skandinaviske arrangerer Studentcruise for åttende år på rad. To dekk over langgangen står crewguttene Olav Nymoen og Scott Allan og henger opp festplakater.

– Det er ikke så mye å gjøre før studentene blir skikkelig fulle, smiler Nymoen lurt.

Flere studenter traver forbi crewguttene med bagasjen på slep på jakt etter lugarene sine. Noen stopper opp og spør om ølsalget har åpnet, og om det vises fotballkamp i kveld. Crewguttene innrømmer at de har blandede forventninger rett før kick-off.

– Vi gruer oss masse til all spyingen, jeg har hørt at de fleste begynner å spy mellom 24 og 01, ler Allan.

Tre vaskejenter og en vogn full av søppel suser mellom lugarene i full fart. Lugardørene står på vidt gap, musikken fra båtradioen dundrer og ølflaskene sprettes. En av crewguttene løper mot vaskejentene.

– Jeg skulle bare si fra om at noen holder på å rive ned taket i en av lugarene på dekk to.

Vaskejentene ser oppgitte på hverandre.

– Men nå er det spy utenfor rom 5038, svarer Johanna Falkan.

Det er gulaktig, lukter sprit og på god vei inn i det røde vegg-til-vegg teppet.

– Neimen, dette var da ingenting, konstaterer Falkan lettet.

Uten å nøle bykser hun ned på gulvet og tørker opp væsken. De andre vaskedamene står klar med skrubb og såpe. Ett vått merke er alt som bli igjen.

– Jeg pleier å at jeg har funnet en kjempe-spykake, så slipper jeg å ta så mange, fniser Falkan.

Studentjakt

27 spyflekker senere: Taxfree’n har omsatt for en halv million kroner, og utestedet Tiffany er fylt opp. Skoene begynner å henge igjen i det klisset gulvet. Det gir en merkelig lyd i det en vakt beiner etter noen som er litt over sjarmerende drita.

– Nå er det på tide at du går og legger deg, roper en vakt etter en student som ser ut til å ha mistet både balansen og taleevnen.

Studenten hjelpes ned i lugaren av vakten, men det tar ikke mer enn fem minutter før vedkommende sjangler seg opp trappene igjen.

Seks studenter er i fyllearresten.

– Det kunne godt vært plass til flere der inne, opplyser vakten. En høy svartkledd mann med ølmage tar et godt tak rundt skulderen min. Beskjeden fra Det Skandinaviskes sjefsvakt er klar. Vi får IKKE lov til ta bilder av verken vaktene eller glattcellen.

– Vi er som dommere. Vår jobb er å sørge for god flyt i spillet. En god dommer skal ikke synes, sier sjefsvakten og gliser fra øre til øre.

Dagen derpå

Lugar 5038, dekk fem, fire timer før Stena Line returnerer tigerstaden: Et kondom henger på dørhåndtaket, et håndkle ligger sammenkrøllet over en dam av spy, og noen halvfulle spritflasker ligger tilfeldig henslengt i lugaren.

– Æsj, æsj, æsj, sier Hanna Anderson og veiver et brukt kondom mellom fingerspissene.

Det er Andersons første dag som vaskehjelp på Stena Lines Studentcruise. Vaskehjelpene har hatt heftige diskusjoner om hvem som skulle få de upopulære studentcruisevaktene.

– Flere av kollegaene mine har kommet over både spy og avføring i lugarene tidligere, her har noen i det minste brukt søppelkassen litt, ler Anderson.

LUGARVASK: Lena Broman mener at verken spy eller avføring kan overraske henne etter 17 år som lugarvasker.

Lena Broman står krokbøyd over lugarsengen og kaster ølbokser og spriflasker i søppelsekken så det spruter. Hun har jobbet som vaskehjelp på Stena Line i sytten år, og lover oss at ingenting sjokkerer henne lengre.

– Det er jo bare søppel, sier Broman og stapper levningene etter en fest ned i en plastpose uten gummihansker.

Røykstumper og aske er klint inn i lakenene, og brannalarmen i lugaren er tildekket av plast.

– Dette er «veldig bra» for studentenes egen sikkerhet, knegger Broman.

Hun rasker til seg en boksershorts, en olabukse og noen sure sokker, og river ned noen plakater av halvnakne damer på lugarspeilet.

– Om to timer kommer pensjonistene. De skulle bare visst hvordan lugaren så ut før vi var her.

Powered by Labrador CMS