
Sjefen over alle sjefer
Innimellom litteratur- og språkstudiene har Alise Narjord nådd karrieretoppen innen sitt felt.
– Jeg liker egentlig ganske godt å bli intervjuet. Og litt ekshibisjonisme kommer vel godt med når en skal være organisasjonens ansikt utad, sier Alise Narjord.
Narjord jobber for deg. Fordi du er med i Norsk studentunion. Eller kanskje fordi du er medlem i Unge Høyre. Eller Sosialistisk ungdom. Eller Speidern. Eller fordi du er ung. Som nyvalgt leder av Landsrådet for norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) skal hun tale 70 forskjellige organisasjoners sak.
Kjenner sin bæreevne
Ja, trønderjenta liker å bli intervjuet, og prater som en foss. Om hvordan hun har gått gradene fra elevråd på skolen til landsstyret i Ung kirkesang, og videre over i styret til LNU. Om hvordan hun tar litteraturvitenskap i Oslo for å avslutte en lærerutdanning samtidig som hun tar norsk som andrespråk. Om hvordan hun er med å lage en hjemmeside for fremmedspråklige i Norge og om utbrenthetsseminaret LNU hadde i fjor.
– Står du i faresonen selv?
– Sier jeg at jeg er sliten, så merker jeg det fortere. Men jeg har holdt på i så mange år at jeg kjenner min begrensing. Det var verre da jeg var skoleelev og pendlet til skolen tidlig hver morgen. Som student kan du jo tillate deg å sove litt lengre.
Mat for CV-en
Siden Narjord begynte å synge i kor som åtteåring har hun klatret på den karrierestigen hun er på toppen av nå.
– Skulle jeg videre oppover, måtte jeg jo opp i en paraplyorganisasjon. Jeg liker utfordringen med å få til kommunikasjon og lagspill med noen som vil utføre noe.
–
Når du tar på deg et slikt verv må du vel ha karriere og CV i tankene?
– Det er klart at jeg høster erfaringer som kan komme godt med i lederfunksjoner andre steder. På den andre siden utdanner jeg meg til lærer, og tror ikke jeg kan tenke meg en rektorstilling.
Valgerd
Fra sitt kontor i Nedre Vollgate ved Stortinget bruker Narjord dagene på blant annet å ta turen bort til regjeringskvartalet for å snakke norske barne- og ungdomsorganisasjoners sak.
– Blir dere tatt på alvor der i gården
– Ja, det opplever jeg ofte, men det er jo forskjellig fra sak til sak. Vi har jo vært med i spillet en stund, og opparbeidet en viss kompetanse. Men å nå frem kan lett bli en studie i taktikk.
LNU er en paraplyorganisasjon med 70 medlemsorganisasjoner. De opererer både som interesseorgan, kompetanseorgan og forvaltningsorgan. Og med 70 forskjellige organisasjoner følger også 70 forskjellige meninger.
– En del saker blir ikke-saker. Som for eksempel EU-debatten. Og tar vi opp kontroversielle saker, må vi jo være forsiktig med hvilke ord som blir brukt. Jeg er ganske stolt av at vi fikk 61 av 65 stemmer for en resolusjon om konflikten i Midtøsten på årsmøtet i begynnelsen av april.
–
Du må vel av og til tale din egen overbevisning midt i mot også?
– Mitt prinsipp er at har vi en resolusjon, er jeg pent nødt til å finne en argumentrekke jeg synes er god, og bruke den.
Traller og trasker
I tillegg til å være medlem i Ung kirkesang figurerer Narjord i medlemsoversikten til Den norske turistforenings ungdom (DNTU).
– Jeg kommer meg ikke så mye ut her i Oslo. Men i påsken var jeg på fjellet, og i fjor sommer fikk jeg gått i Sylene.
– Hva med sangen?
– Jeg synger én søndag i måneden, og har noe på gang med en sanggruppe som skal opptre i Trefoldighetskirken. Jeg har alltid holdt på med musikk, men politikken har nok tatt litt overhånd. Jeg har heller ikke blitt kjent med så mange på Blindern, og har kun vært på Uglebo én gang. Det meste av den sosiale kontakten blir konsentrert i LNU.
Så sosialt har det blitt at hun også har funnet seg kjæreste i organisasjonen. Neste prosjekt er å få ham med ut i skogen.