GRRRR: Oslo Rugby bestemmer seg for å fortsette slakten under pausens huddle.

Slaget mot HMS Illustrious

Det gikk overraskende høflig for seg da norske studenter møtte den britiske marine i rugbykamp på Ekebergsletta.

Publisert Sist oppdatert
KLARE TIL DYST: Jentene varmer opp før basketaket.
FYSISK FORSØSTRING: Briter og nordmenn koser seg på sidelinjen mens spillerne krangler om ballen.
SLEGGA: Innimellom handler rugby om ingenting annet enn å måke ballen langt pokkerivold, ikke ulikt golf.

Man kommer virkelig i en slags harmoni av det. UiO-student Siri Kolbjørnsen om rugby

Jentene i Oslo rugbyklubb er smånervøse, og det er kanskje ikke så rart. Det britiske hangarskipet HMS Illustrious har lurt utenfor norskekysten, og gjør landkjenning ens ærend for å få spilt litt rugby. Det er noe med rugbysultne marinegaster fra Storbritannia som ikke nødvendigvis lover godt for den generelle helsetilstanden. Men det er vel som Siri Kolbjørnsen, landslagsspiller og student ved Universitetet i Oslo sier:

– Vi er alltid i beit etter en kamp. Og, da vi hørte om at skipet skulle ligge i havn, øynet vi muligheten for en 15-mannskamp. Det er ikke så ofte vi får muligheten til det i norsk kvinnerugby.

Offensivt ut

Faktisk er det slik at de må stille med flere debutanter for å få fylt opp laget. Det er ikke nok at aktive rugbyspillere fra Tønsberg, Ås, Oslo, Bergen og Trondheim har funnet veien til Ekebergsletta. Det norske jenterugbymiljøet er ikke så veldig stort. Faktisk er det så lite at man har en fair sjanse til å representere Norge i VM om man møter opp på trening.

Kampen er i gang, og Oslo rugbyklubb er på offensiven. Etter et par minutter kan laget innkassere sine første poeng. De britiske jentene er rystet. På sidelinjen har imidlertid marinen et greit overtak. Ølen går ned på høykant, og det skrikes uavlatelig på dommeren. Mottoet til HMS Illustrious er Vox Non Incerta, In no uncertain voice, og kamplederen får virkelig høre det ved hver minste regelfortolkning. Da er det langt mer servilt på banen.

Kalassifre

SLITEN, MEN FATTET: Lagkaptein Anne Maridal ble hekta på rugby under et studieopphold i USA.

– Jeg tror ikke jeg har fått så lite juling i løpet av en kamp noensinne, sier kaptein Anne Maridal.

Sant nok, HMS Ilustrious viser seg å ha lite å by på. Da dommeren blåser av for full tid, står det 91-0 til de norske jentene. Skuffende?

– Vi hadde nok forventet at de skulle være bedre. Men de hadde også en del debutanter ute på banen. Uansett var det morsomt å spille mot noen andre for en gangs skyld. I Norge kjenner vi hverandre altfor godt etter hvert, sier Anne.

– Hva er appellen til rugby?

– Det er deilig å få ut aggresjonen sin på banen. Man kommer virkelig i en slags harmoni av det, sier Siri, som ikke helt vet hvorfor hun startet med rugby, hun dukket bare opp en dag.

Om kampen bar preg av høflighet og nybegynnernerver, er det bare begynnelsen. I kveld skal rugbyspillere fra Norge og England møtes til fest og moro. Da vil dagens debutanter være nødt til å styrte nedpå en halvliter øl eller varm melk. Kanskje ender dagen med litt kjernesunn smerte for noen av deltagerne likevel.

Powered by Labrador CMS