Snille gutter går amok

Nicolai surfer på Bergensbølgen, og vil bli Oslo-studentenes nye yndlinger. Vi fulgte dem under by:Larm i Kristiansand.

Publisert

Med ett er lokalet smekkfullt. Vaktene på det lille utestedet i Kristiansand slutter å sirkulere, og står stille og lytter. Prektige piker åpner knapper i blusen, heller i seg øl som om de skulle vært mannfolk, og stive studenter lar hoftene føres ut i rullende malstrømmer. Nicolai står der fremme, innhyllet i tåke fra alle sigarettene og lyskasterne, og virker nærmest syreglade. For en respons! Det er lørdag, det er fest. Tivoliet har endelig kommet til byen. Nicolai har endelig kommet til by:Larm.

Radiodebuterte

Det er fredag, dagen før by:Larm-konserten. Nicolai sitter nervøse og røykende på et av Kristiansands finere hoteller, uten egentlig å bo der. Fire herrer i hver sin halvdel av 20. Dagen før hadde Musikkmisjonen i P3 ofret dem åtte minutter av sendetiden, og trommisen Kristian Sjøberg var fraværende i det øyeblikk bandet debuterte på lufta.

– Vi øvde i to uker på sanger uten trommis. Vi terpet og terpet. Og så ville de ha en annen sang! Nicolais vokalist, keyboardist og ukuleleklimprer Jan Gunnar Røise flirer ironisk, men synes radiodebuten alt i alt gikk bra.

– Musikkmisjonen sa i alle fall at navnet vårt var det kuleste på hele festivalen, sier bassist og blindernstudent Lars Håvard Ringsby med dårlig skjult stolthet i stemmen.

– Nå får vi kanskje mulighet til å spille på Kaliber med 200 000 lyttere, sier gitarist og vokalist Andreas Damm Lyngstad.

Eget univers

– by:Larm åpner dører, man blir møtt med mer velvilje etter å ha opptrådt her. Det er kult om de høye herrer hører på oss, men vi kan jo ikke forvente at de gjør det før vi er «oppdaget» av vanlige folk, sier Andreas fra dypet av lenestolen.

Men festival eller ikke: Nicolai har som mål å kapre Oslo-studentenes ører. De vil gi en «showpakke» med musikk og tilstedeværelse på scenen, som ikke lider under selvdiggende flinkis-fakter. De elsker Vazelina og Trang Fødsel. Og musikken er tivoli-pop, tekstene på engelsk.

Tivoli-pop?>I>

Jeg føler meg som Platons ide om et spørsmålstegn. Sirkusmusikk er da en ting. Men tivoli? Jan Gunnar, Andreas og Lars Håvard snakker som fosser.

– Sangbare refrenger, melodier det ikke er vanskelige å fordøye, som vi spriter opp med sære lyder, sier Jan Gunnar, og Lars Håvard tar ballen.

– Faste rytmefigurer, du kan kalle det jingler.

– Sukkerspinn, karuseller, berg- og dalbaner. Men også melankolske historier, brutte drømmer og savn av steder.Vi vil skape et eget univers, som knyttes opp til et konkret begrep. Musikk er ikke bare musikk. Det er også evne til å kommunisere, sier Andreas med alvorlige anstrøk i stemmen.

Knirkefritt.

Det er lørdag kveld. Scenen står tom. Nicolai er backstage. De øver på stemmeharmoniene, og slår trommestikker på stolene. De hopper opp og ned. Nicolai er sinte.

– Det nye musikkbladet Mute har «kuppet» bransjefolkene med å arrangere en kjempefest! Jan Gunnar freser.

Nå blir det kanskje bare de vanlige, dødelige som overværer konserten.

– Men det er jo Noen her, fortsetter han, og peker.

– Se! Der er en musikkprodusent for P3.

Så er alt klappet og klart. Instrumentene venter. Publikum venter. I prosesjon går Nicolai på scenen. Jan Gunnar åpner showet.

– Hjertelig velkommen til et knirkefritt arrangement med det nye Oslo-bandet Nicolai! Alle bak: Kom framover! Vi har ikke dårlig ånde.

Så begynner ukuleletonene å fylle rommet, med stigende styrke.

Ble booket.

De bedyrer at de tenker ikke på spesielle mottakere når musikken skribles ned på papiret.

– Men vi vil prøve å treffe den gjengse student. Forresten: ikke skriv dette for direkte. Nicolai

vil bli det nye student-bandet, ikke skriv at vi er, sier Lars Håvard.

– Vi blir veldig fornøyde hvis du skriver: «Nicolai – det nye Oslo-bandet som surfer på Bergens-Bølgen», flirer Jan Gunnar.

– Er dere her for å bli signet? spør fotografen.

– Nei, sier Andreas.

– Det er vi ikke. Det hadde selvsagt vært jævlig kult, så slipper man å lage en low-budget-plate. Men vi har ikke store forhåpninger, det er ikke lett å skille seg ut blant 97 band. Men om vi signes, forsvinner noe av essensen i Nicolai. Da kommer det inn folk som skal mene noe. Det kan være fruktbart eller stikk motsatt, sier han.

Det er da en dame i fine klær og mørke solbriller kommer bort til bordet – eieren av Promenadekafeen Sandefjord.

– Kan vi booke dere?

Hun hadde hørt samtalen, ikke musikken. Allikevel hadde hun allerede falt for Nicolai.

Livebandet Nicolai

En timeslang konsert er over.

– Det var bra å spille her, vise at vi er bra live. Bedre enn på demo-cd\'en, sier Jan Gunnar.

Lars Håvard mener en opptreden av dette kaliber er en renselse, en slags katharsis.

– Nå skal vi lage plater. Det første vi skal gjøre mandag er å ringe distribusjonsselskapene, forteller Andreas.

Geir Holmen, musikkprodusent i P3, mener bandet absolutt har potensial.

– Første gang jeg hørte Nicolai, tenkte jeg at dette var kjedelig Low-fi. Men så hørte jeg en gang til, og jeg nynner på refrengene ennå. P3 har faktisk brukt demoen deres for å komme i form under vorspielene. Har du en dårlig dag, hør på Nicolai, sier Holmen.

Jørgen Hegstad, også musikkprodusent i P3, er i likhet med Holmen positiv.

– De var nesten flinkere enn jeg skulle tro, sier Hegstad, og legger til at stemningen i P3 går i bandets favør.

Håkon Moslet, påtroppende musikksjef i samme kanal, er kjøligere. Selv kom han seg ikke til bandets sceneopptreden.

– Naivistisk, søtt og halvbra, er Moslets reaksjon.

– Synd han ikke var på konserten. Men det er verst for ham, sier Andreas.

Over en uke har gått. Kristiansand ligger øde, bandene er tilbake i hverdagen, men Geir Holmen husker Nicolai.

– Men de er ikke listet her i Kaliber, sier Holmen.

Kollega Guri Solberg i Gusch mener en av Nicolais sanger er «utrolig bra», men har selv ikke latt bandet få minutter på lufta.

by:Larm kan allikevel bære frukter for firkløveret. Musikkprodusent Jørgen Hegstad opplyser om at Nicolai vil bli satt på norsklista for rotasjon.

– Der vil de bli spilt omtrent annenhver dag. Det magiske med norsklista er at bandene ofte ligger der i tre- fire måneder, sier Hegstad.

– Ja, sier Andreas, og har håp i stemmen.

– Blir vi playlistet, vil det nok løsne på mange fronter.

vil

Powered by Labrador CMS