Studerer fiseregler
– Jøss! Det er første gang i løpet av prosjektet noen faktisk har gått til fysisk angrep, hoier en ekstatisk Jonas Cock-Heli.
Forestill deg situasjonen. Du står i en trang heis sammen med fire andre. Det er dårlig luft og du har dårlig tid. Plutselig høres en kaskade av en prompelyd. De fire andre fniser, det kommer en til og enda en. Du vet ikke hvor du skal gjøre av deg. Fnisingen tiltar. Du merket sinnet komme, det går virkelig ikke an.
– Oi, det var høyt, konstaterer sosiologi grunnfagstudentene Sigurd Bergflødt (24) og Jonas Cock-Heli (22) som står sammen med deg i heisen. Helt usjenert.
På veien ut dytter du demonstrativt til dem som står bak de ulydene.
Sosialt selvmord
De to guttene jobber med en seminaroppgave i sosiologi om hvordan folk i forskjellige sammenhenger reagerer på at andre promper høylytt.
– Vi bruker en prompemaskin med fjernkontroll og fem prompelyder av ulik lengde og intensitet. Vi går rundt med den på forskjellige steder; i heiser, i kantina og på lesesalen. Vi observerer folks reaksjoner og intervjuer dem etterpå, forteller Cock-Heli.
– Et generelt trekk vi har funnet i prosjektet er at offentlig fising er som en tosidig mynt. Det et tema som er omgitt av mye humor, men det kan også helt klart fungere som et sosialt selvmord, sier Cock-Heli.
Flatulensliberale
Graden av aksept for promping i ulike situasjoner varierer sterkt. I nære forhold er det ofte greit. Gutta, fotball og promp var ord informantene gjerne nevnte i samme åndedrag. Syn på promping varierer også fra person til person.
– Noen sier det er helt greit, og ikke noe å lage noe oppstyr om. Vi kaller dem flatulensliberale. Dem finner vi særlig på Mat.nat., sier Cock-Heli.
– Men ærlig talt. Er ikke dette et vanvittig barnslig prosjekt?
– Vi er klar over at det ved første øyekast kan virke veldig pubertalt, men først og fremst er dette et prosjekt der vi finner ut hvordan de sosiale normene fungerer, sier Bergflødt.
Fiseforskerne utdyper at sinne, oppgitthet og hysterisk latter er eksempler på reaksjoner folk har kommet med.
Guttene forsikrer at arbeidet med prosjektet ikke har vært fjas og moro hele tiden.
– Seansene i heisen er ofte helt jævlige. Det har bare blitt verre og verre å gjennomføre heisturene fordi vi vet hvor usannsynlig flaut det er, sier Cock-Heli.
De har knyttet funnene opp mot faglitteraturen, og de vil ikke gi seg her.
– Jeg savner luktaspektet. Vi kan kanskje alliere oss med noen på kjemi, sier Bergflødt.
