Vandrer inn i akademia

– Hva om man angrer etter ett år, kan man skifte studium da?

– Kommer jeg inn på psykologi hvis jeg ikke har ex.phil.?

To timer tidligere: Storsalen på Chateau Neuf er i ferd med å fylles opp. Det er søndag, og Pakistansk Studentersamfunn (PSS) arrangerer sitt årlige motivasjonsseminar. Talerlisten er lang. Det er torsdagsklubb-parodier, videosketsjer, musikkinnslag, Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. Rektor Arild Underdal ønsker seg flere fremmedkulturelle kolleger. Odd Einar Dørum snakker om innovasjon i møtet mellom flerkulturelle miljøer. Per-Kristian Foss etterlyser flere lærere med innvandrerbakgrunn. Muligheter og fleksibilitet. Følge interessen. Gjøre egne valg.

Store ord, fine ord, men Gulrez Ahmed Sharef og Mubashar Amin trenger hardere fakta.

– Hvis jeg ikke kommer inn på medisin med en gang, er det lurt å begynne på tannlege da? spør Mubashar, som er i tvil om han har gode nok karakterer til å realisere drømmen om å bli lege.

– Jeg vil jobbe med folk, aller helst ungdommer. Jeg vil hjelpe ungdommer som sliter, sier Gulrez.

Selv om familien nok hadde håpet at han ville studere medisin, vil han søke på det nye lektorprogrammet språk, kultur og samfunn. Studiekonsulent Christine Stokke på Universitetets stand i foajeen forteller. Deler ut brosjyrer. Forsikrer om at det er lov å ombestemme seg. Gulrez vet at han velger utypisk.

– Mange er så kapitalistiske, de tenker bare på penger, sier han, og mener at en givende jobb er mye viktigere enn høy lønn.

Regelen og unntaket

De to tredjeklassingene fra Manglerud videregående skole representerer henholdsvis regelen og unntaket på statistikken når det gjelder utdanningsvalg hos ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn. Disse velger bort humaniora og undervisnings- og samfunnsfag til fordel for prestisjeutdanning innen disipliner som medisin, jus og teknisk-naturvitenskapelige fag. En undersøkelse av minoritetsungdom fra det første Reform 94-kullet viser at over 80% av de som tar høyere utdanning studerer sistnevnte fag, mens kun 5% har valgt å studere humaniora og estetikk. Innenfor pedagogikk er andelen studenter med innvandrerbakgrunn tilsvarende liten.

Familien bestemmer

– Jeg vil studere medisin.

– Advokat.

– Jeg har lyst å bli ingeniør.

En rask stemningsmåling blant videregående-elevene i pausen viser at kartet stemmer med terrenget. Mehwish vil bli advokat eller kanskje lege.

– Kanskje jeg skal ta utdanning i forsvaret, ler Tanzila, men ombestemmer seg:

– Jeg vil helst studere medisin.

Viktige jobber, sikre jobber. Med god lønn. Slik familien vil. For av de nesten tusen oppmøtte er langt fra alle kommende studenter. Et av målene med motivasjonsseminaret, som arrangeres for tiende år på rad, er nemlig å overbevise mor og far om at studier er bra.

Mange av dem har valgt å bruke søndagen sammen med avkommet på Chateau Neuf. De står litt i bakgrunnen og følger med. Spiser marsipankake og snakker om været, mens de ulike studiestandene frister ungdommene med Dumle og gratis slør.

Vil utdanne rollemodeller

Ann Elin Andersen på Universitetets stand bekrefter at de fleste har spørsmål om medisin og jus.

– Men det har vært overraskende stor interesse for de nye lektorprogrammene, legger hun til, og tror at grunnen til dette er at disse programmene har en tydeligere yrkesretting enn tradisjonelle HF-fag.

Prodekan for forskning ved HF-fakultetet Tor Egil Førland håper disse programmene bidrar til at flere studenter med innvandrerbakgrunn vil satse på en humanistisk orientert utdanning.

– Er det noe som trengs, så er det lærere med innvandrerbakgrunn, sier Førland.

Han mener at mangelen på synlige rollemodeller, både blant familie og venner og i det offentlige rom, er en av årsakene til at disse ungdommene er er underrepresentert på hans fakultet.

– Svært få har foreldre som er humanistiske akademikere.

Et stramt arbeidsmarked er ofte enda strammere hvis man er innvandrer. Førland tror at mange foreldres erfaring med dette kan føre til at barna velger sikre yrker og fag som gir en mer åpenbar status. Han håper likevel flere tør satse utradisjonelt fremover.

– De vil være en ressurs. Innvandrermiljøene trenger flere stemmer i den offentlige diskusjon. Dem kan vi utdanne.

– En flink jente som deg!

– Hvorfor vil du drive med noe sånt?

Omtrent slik var responsen som møtte Sonia Mona Din da hun valgte å studere sosialantropologi på Blindern.

– Er du flink i fag som matte og kjemi, blir det nesten tatt for gitt at du skal studere medisin, forteller Din, som er på seminaret for å møte venner i PSS. Nå tar hun fremmedkulturell pedagogikk på Bislett, og har hun lyst å studere spansk senere for å ha mulighet til å jobbe i utlandet.

– Når folk først skal ta utdanning vil de tjene mer penger, og da blir man lege eller advokat, ikke lærer, sier hun, og tror at mye av grunnen også er at humanistiske fag og samfunnsfag tradisjonelt sett ikke har vært ansett som vitenskap.

– Se rundt deg. Hvor mange pakistanere ser du på HF og SV? utbryter Sonia.

Hun bekrefter at familien er viktig når pakistanske ungdommer velger utdanning.

– Det handler ikke bare om deg selv og hvordan du bygger opp ditt liv. Avgjørelsen blir tatt i fellesskap.

Din mener foreldrene, like mye som ungdommene, må overtales til å se at alternative utdanningsvalg også kan føre til noe.

– Kunst og musikk er det jo nesten ingen som studerer, selv om de sikkert har lyst, sier hun. Men hun tror også dette bildet er i ferd med å endre seg.

– Og jeg vil gjerne bidra til at andre tør velge en mer utradisjonell utdanning.