Hun innførte Tassen

Tonje Eliasson, tidligere redaksjonsleder i Universitas

– Ehh… Med hva da?

– Ikke lek uskyldig nå, du vet godt hva jeg snakker om.

– Hehe…eh…

– Du byttet jo ut den seriøse vaktbikkjespalten «Vi spør» med et pysete kosedyr. Hva har du å si til ditt forsvar?

– Nei, altså, Tassen var en liten valp som kunne vokst seg stor og glefsete, men han fikk ikke nok tid på seg.

– Fire stykker var på møtet da Tassen ble vedtatt. Tre av dem spiste egentlig bare lunsj. Er dette din oppfatning av demokrati?

– Ehh, et demokrati er i utgangspunktet bygget på frivillighet, og møtet var godt annonsert, så det er ikke min skyld.

– Hvor vedtaksdyktige er man på et møte med fire folk?

– Det er jo et demokrati, og ikke et styre.

– Hmm… Ok, takk... Men kan du skjønne at folk tar avstand fra Tassen?

– Eh ja, det kan jeg forstå. Noen liker hunder, og noen liker katter.

– Hvor mange drapstrusler har du mottatt på grunn av Tassen?

– Skuffende få. Tassen har derimot blitt både drapstruet og drept.

– Hvor forsvarlig er det å trykke en spalte med en hund som helt tydelig strever med psykiske lidelser, for eksempel et ekstremt tilfelle av spaltet personlighet?

– Nei, det kan du si, sånn sett så er det…nei. Hehe… Vet ikke helt.. Kanskje ikke helt lurt.

– Er ikke Tassen-spalten et klart brudd på Vær Varsom-Plakatens punkt 3.9 om utnyttelse av kilder med sviktende dømmekraft?

– Han var jo ikke kilde, da, han var ansatt.

– Du har allerede forlatt din stilling som redaksjonsleder. Vil du vurdere din stilling som journalist også etter dette?

– Ja, siden jeg har fått en annen jobb, passer det ganske bra. Hvis Universitas ikke vil ha meg mer, så.