Ofret stipendet
– Fjern inntektsstaket!
Den Konservative Studentforening (DKSF) vil at studenter skal kunne tjene så mye de vil uten å miste stipend.
Automatisk inntektskontroll av studenter som mottar stipend og lån fra Lånekassen ble innført høsten 2002. Fribeløpet var den gang 100.000 kroner i året. I dag kan man ikke tjene over 108.680 hvis man vil beholde hele stipendet fra Lånekassen. Dette vil DKSF ha slutt på.
– Grunnen til at vi ønsker å fjerne intektsgrensen er at det rammer skjevt. Får man penger fra foreldre eller bor gratis slipper man å skatte, sier leder i DKSF, Krister Øie Braute.
Videre mener de at inntektsstaket vanskeliggjør relevant yrkeserfaring ved siden av studiene.
– Det er vanskelig å skaffe seg relevant yrkeserfaring når man bare kan tjene 108.680 kroner i året, sier Øie Braute.
DKSF har invitert sjefen sjøl, utdanningsminister Kristin Clemet til utspørring i Storsalen på Chateau Neuf onsdag 24. august. Der vurderer Braute å utfordre henne til å fjerne inntektstaket.
– Bør ikke fjernes
NSU-leder Jørn Henriksen deler ikke DKSF sitt syn.
– I utgangspunktet bør inntektsstaket justeres opp, men jeg er ikke enig i at det bør fjernes. Det er ikke sikkert at du trenger stipend hvis du tjener 150.000, sier han.
Henriksen ser likevel argumentasjonen og etterlyser en mer fleksibel ordning.
– Jeg er for behovsprøving. Ellers er sommeren problematisk fordi du da må brødfø deg selv – derfor bør inntekten i disse månedene ikke bli tatt med i regningen, sier han.
Vidar Bjørnstad fra Arbeiderpartiet og Rolf Reikvam fra Sosialistisk Venstreparti, begge i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, er også skeptiske til forslaget. Å kostnadsjustere stipend og lån er viktigst, mener de.
– Jeg synes dette er en tåkelegging av det egentlige problemet. Stipendet er jo ment for de som har behov for det. Å fjerne inntektsstaket er derfor ikke noen løsning, sier Bjørnstad.
De får støtte fra Høyres Ine Marie Eriksen.
– Poenget med inntektskontroll er at det ikke skal være mulig å få stipend fra staten samtidig som man tjener nok utenom. Vi vil forbeholde statlig støtte for de som trenger det, sier hun.
Tinna Gudmundsdottir jobbet som frilansjournalist ved siden av journalistikkstudiene i Bodø og statsvitenskapsstudier ved Universitetet i Oslo. Hun valgte å ofre stipendet framfor å slutte å jobbe.
– Jeg trengte ikke pengene, men erfaringen. Hvis du ikke har hatt praksis når du skal ut i arbeidslivet, sliter du. En arbeidsgiver er ikke interessert i studenter uten yrkeserfaring, derfor er det veldig nødvendig å vise at man har jobbet, forklarer Gudmundsdottir.