Hardt ut: Stortingspolitiker for Venstre, Sveinung Rotevatn, mener de rødgrønne mangler troverdighet. – De lover bort lekepenger. Regnestykket går rett og slett ikke opp, sier han.

Sveinung Rotevatn knallhardt ut: – De rødgrønne har absolutt ingen troverdighet

En ny undersøkelse viser at studenter tror de rødgrønne vil føre bedre studentpolitikk enn den sittende regjeringen. Men den viktigste saken for dem har vært best under de blåblå.

Publisert Sist oppdatert

Grunnbeløpet (G)

  • Benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser
  • Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G
  • Grunnbeløpet (G) er per 1. mai 2017 kr 93 634.
  • Studiestøtten for skoleåret 2017-2018 er 106 340. Dette tilsvarer 1,136 G.

Om undersøkelsen

  • Gjort av Sentio på oppdrag fra NSO og Universitas
  • Tror du en rød-grønn regjering vil føre en bedre politikk for studenter enn den sittende borgerlige regjeringen?
  • Ja: 42 prosent
  • Nei: 21 prosent
  • Vet ikke: 37 prosent

– Jeg skal ikke stå her og si at Frp og Høyre er fantastiske studentparti. Høyre gikk ikke til valg på å innføre 11 måneders studiestøtte, men Venstre har vist at vi får det til, sier Sveinung Rotevatn.

Stortingsrepresentanten for Venstre mener, forutsigbart nok, at eget parti har best politikk for studenter. Samtidig har partiet holdt løftene sine: de har innført elleve måneders studiestøtte og økt satsingen på forskning.

– Det uvanlige er at vi faktisk har hold det vi har lovet, sier han.

– Hyggelige tall

Studentene er tilsynelatende uenige med Rotevatn. En undersøkelse gjort av Sentio på oppdrag fra Universitas og Norsk Studentorganisasjon (NSO) viser at 42 prosent av studentene tror en rødgrønn regjering vil føre en bedre politikk for studenter enn den sittende regjeringen. 21 prosent mener den borgerlige regjeringen er best, mens de resterende 37 prosentene ikke vet. Utdanningspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Trond Giske, forklarer de gode tallene med at bedre helsetilbud og flere studentboliger er studentsaker som folk kjenner igjen som viktige for dem.

– Først og fremst er det veldig hyggelige tall. Det viser at studenter setter pris på vår politikk og følger godt med, for vi har foreslått en bedre politikk for dem, sier han.

Manglende utvikling

Sentio-undersøkelsen viser også at de to viktigste studentpolitiske sakene er elleve måneders studiestøtte og økt studiestøtte (høyere lån og stipend).

En gjennomgang Universitas har gjort av studiestøtten avregnet mot grunnbeløpet i folketrygden (G) viser at det relative tallet sank fra 1,29 (2006-2007) til 1,11 (2013-2014) under Stoltenberg 2-regjeringen. Tallet har steget marginalt under den Høyre-ledede Solberg-regjeringen, og er i dag 1,14 G. Dette til tross, mener Trond Giske Arbeiderpartiet er studentenes parti.

– Da jeg var undervisningsminister i 2000-2001, gjennomførte vi en økning i stipendet på 10 000 kroner. Det var et historisk løft, og siden har det vært små justeringer. Det var også vi som i 2013 foreslo elleve måneders studiestøtte, sier han.

Trond Giske retter kritikken for manglende utvikling i studiestøtten mot den sittende regjeringen.

– Jeg er overrasket over at Høyre og FrP tok elleve måneders studiestøtte ut av budsjettet sitt. Akkurat den trodde jeg de skulle la være, sier han.

– Men da var regjeringsskiftet et faktum. Var det ikke bare en symboltung gulrot til studentene?

– Nei, vi hadde dekning i budsjettet for forslaget.

– Null troverdighet

Politikerne er uenige om hvem som har skylden for den relative nedgangen i studiestøtten, men de fleste enes om én ting: alle stortingspartiene til venstre for Høyre har programfestet å øke studiestøtten. Sveinung Rotevatn mener Venstre prioriterer dette fremfor en del andre ting.

– De rødgrønne har absolutt null troverdighet. De lover mer til alt og alle. Alle områder skal få mye mer penger, men problemet er at de ikke har disse pengene. Det er lekepenger de lover bort. De har lovet mer til vei, til kommunene og ni milliarder til landbruket. Regnestykket går rett og slett ikke opp, sier Rotevatn.

Passiv politikk

Denne kritikken tilbakeviser Trond Giske.

– Vi er helt overbevist om at kunnskap og kompetanse skal sikre velferden vår. Når vi sier nei til skattekutt, har vi også mer penger, sier Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsmann.

Han omtaler på sin side Venstres utdanningspolitikk som «meget passiv».

– Det har vært veldig stor oppmerksomhet om å slå sammen høgskoler og universitet, og mye mindre oppmerksomhet på selve innholdet. Kvaliteten er ikke først og fremst preget av hvor store institusjonene er. Det har vært lite trøkk i utdanningspolitikken til den sittende regjeringen.

Vil ikke svare

Mens partene anklager hverandre for dårlig utdanningspolitikk, sier Mats Johansen Beldo, leder i NSO, at det viktigste for dem er at det, uansett valgresultat, er viktig med en regjering som lytter til studentene.

– Torbjørn Røe Isaksen har gjort en historisk satsning på studentboliger. Det er bra, men det er lenge igjen til vi er i mål.

– Hvilken regjering vil føre den beste politikken for studenter?

– Hvis studentene mener en rødgrønn regjering kan bidra til bidra til bedre politikk, så får de bruke stemmeretten sin. Jeg kan ikke svare på hvilken konstellasjon som er best, for vi er en organisasjon som skal representere alle studenter, sier han.

Gjennom valgkampen, har man sett at andre interesseorganisasjoner har tatt tydelig stilling til hvilke partier og regjeringskonstellasjoner som er best på deres felt. Beldo vil ikke gjøre det samme.

– Hvorfor?

– Det er et veldig hypotetisk spørsmål. Vi vet ikke om en ny regjering vil satse på studentene eller ikke, sier NSO-lederen.

Powered by Labrador CMS