Nyttårsforsett

Skal du bli en bedre versjon av deg selv, igjen?

Målene som virker så enkle i januar, begynner kanskje å halte allerede i februar. Her er triksene du trenger for å gjennomføre årets nyttårsforsett.

Publisert

Spise sunnere! Trene mer – ja kanskje hver dag til og med! Lese alt pensum hver uke! Spare masse penger! Og ja, hvorfor ikke: Finne meningen med livet! 

Nyttårsforsett kan være så mangt, men er overordna mål for det nye året. Endelig en ny start, hvor du får sjansen til å starte på nytt. Det står også sjeldent på innsatsen når disse målene skal settes, men utfordringen kommer gjerne når du faktisk må gjennomføre alle disse overambisøse målene gjennom hele året. For hvor fristende er det å ta to timer på gymmet når sola steker og badeshortsen ligger klar i bagen? Og hvor motiverende er det å sitte på Blindern og lese til en eksamen (som er om en liten evighet) når hele resten av kollokviegruppa nyter en utepils? Ikke så lett, kan undertegnede selv bekrefte. 

Huskeregelen SMART

Jan Egil Stubberud er professor i kognitiv- og nevropsykologi ved Universitetet i Oslo. Han har klare råd til hvordan du best kan nå nyttårsforsettene dine. Det aller viktigste er å ha konkrete og målbare mål, sammen med en tydelig plan. 

– En nyttig huskeregel er SMART: Spesifikt, Målbart, Oppnåelig (Achievable), Relevant og Tidsavgrenset, skriver han i en e-post til Universitas.

Istedenfor å ha som mål å lese pensum «jevnt» er det derfor mye lurere å ha mål om å «lese 45 minutter pensum kl. 10-10:45 mandag til fredag på lesesalen». På den måten er målet både mer spesifikt og målbart.

– Etter en god studiestart i januar, viser det seg ofte å være vanskeligere når våren, sola og utepilsen kommer. Har du noen tips til hvordan man klarer å gjennomføre slike fornuftige, men kanskje kjedelige, nyttårsforsett?

– Når vår, sol og utepils kommer, kan det være lurt å planlegge en «minimumsversjon» av målet på travle dager. For eksempel 20 minutter eller en side, slik at du ikke bryter rutinen. Små økter holder vanen i live. 

Studderud anbefaler også å ha et positivt preg over de kjedelige målene, for eksempel å lese med en venn, ha et fast start-ritual, og belønn innsatsen underveis, ikke bare resultatet på slutten.

– Fortell en venn om målet ditt, eller avtal en fast «studie-date». Litt forpliktelse kan gjøre en forskjell.

Professor Stubberuds eksempler på «dårlige» og «gode» nyttårsforsetter:

Dårlige nyttårsforsetter:

  • «Jeg skal lese jevnere»
  • «Jeg skal slutte å utsette ting»
  • «Jeg skal trene mer»
  • Gode nyttårsforsetter:

    • «Jeg leser 45 minutter pensum kl. 09:30 mandag til fredag på lesesalen»
    • «Når jeg åpner PC-en, starter jeg med en oppgave i 20 minutter før jeg sjekker noe annet»
    • «Jeg trener to ganger i uka i 30 minutter, tirsdag og torsdag, med en plan A (senter) og en plan B (hjemme)»

Forskjellen på forsettene er at de gode målene forteller deg nøyaktig hva du faktisk skal gjøre, mens de «dårlige» er mer vage, ifølge Stubberud.

Hygge er nøkkelen når motivasjonen svikter

For å gjennomføre noen av de kjedelige, men – la oss være ærlige – nødvendige, nyttårsforsettene, må du rett og slett lure hjernen din litt. Ha en plan A, B og C for hva som kan gå galt. 

– Et godt triks er å ikke stole på motivasjon alene, men å bestemme på forhånd når og hvor du skal gjøre noe. Da blir det lettere å faktisk komme i gang, er Stubberuds tips. 

Han anbefaler også å gjøre målet hyggeligere ved å koble det sammen med noe du liker, for eksempel kaffe på favorittkafeen. 

– Det gjør det lettere å både starte og fortsette.

– Hva er de største fellene når det kommer til nyttårsforsett? 

– De vanligste fellene er at målene blir for vage, som å ville bli «flinkere» uten å vite helt hva det innebærer i praksis. Mange setter også for høye ambisjoner fra dag en, og glemmer at motivasjon er ferskvare. 

For er det en ting som er sikkert, er det at hverdagen, den kommer. Og nyttårsforsettene blir fort nedprioritert i en travel hverdag. 

– Derfor er det viktig å unngå alt-eller-ingenting-tenkning: En dårlig dag ødelegger ikke vanen, det er når det skjer flere dager på rad at vanen ryker.

Powered by Labrador CMS