– Kan bli som i 68

– Jeg fikk det heldigvis ikke rett i ansiktet. Jeg bor med noen studenter fra Latin-Amerika, og de synes det var hysterisk morsomt at jeg aldri hadde opplevd å bli sprayet med tåregass før, sier Inger Hammersmark Ulleberg, utvekslingsstudent fra Universitetet i Oslo (UiO).

Hun og Isak Lekve, utvekslingsstudent fra Universitetet i Bergen (UiB), er to av studentene som har havnet midt oppi studentopprøret i Frankrike. Ingers universitet, Sciences-po, har vært stengt i bare to dager. Isaks universitet, tradisjonsrike Sorbonne, er også et av i alt 68 stengte universiteter. Studentene streiker, og politiet har sperret av kvartalet foran hovedinngangen. Ikke med polititape-sperringer, men med to meter høye jernvegger. Bak jernveggen står flere store politibiler med vannkanoner på taket, og fem-seks tungt bevæpnede politimenn spaserer fram og tilbake. For å holde studentene unna sitt eget universitet.

– Annenrangs arbeidskraft

Studentene er i opprør mot Contrat Premier Embauche (CPE), en ny type arbeidskontrakt som den franske regjeringa innførte tidligere i år. Den innebærer blant annet at arbeidsgivere har rett til å si opp ansatte under 26 år uten å oppgi noen grunn i løpet av en prøvetid på to år. Dette er ment å skulle senke landets arbeidsledighet.

– Vi blir annenrangs arbeidskraft. For eksempel kan en gravid kvinne sparkes, uten begrunnelse. Vi er helt enig i at den store arbeidsledigheten er et alvorlig problem. Men dette er ikke måten å gjøre det på, sier Victor Vidilles, styremedlem i den franske studentorganisasjonen UNEF til Universitas.

Studentene er opprørt over at verken de eller arbeidstakerorganisasjonene fikk uttale seg om lovendringen før den ble gjennomført. Men det er ikke det som har ført til de voldelige opptøyene og tåregassing fra politiet. Forstadsungdom med minoritetsbakgrunn, som også sto bak opprøret i november i fjor, står bak mesteparten av voldsbruken også nå.

– Vi vil ikke oppmuntre til noen form for bruk av vold. Men de uttrykker frustrasjon over ikke å bli hørt, og nå får vi igjen for å ikke ha gjort et godt nok integreringsarbeid, mener Vidilles.

– Typisk fransk

Inger Hammersmark Ulleberg og Isak Lekve tror et liknende forslag ville møtt stor motstand i Oslo. Men de tror ikke vi ville fått «franske tilstander».

– Dette er litt typisk fransk. De liker tydelig å protestere mot forslag de ikke liker, sier Hammersmark Ulleberg.

– Forslaget kan kanskje hjelpe litt mot arbeidsledigheten, men det er klart det er billig å ansette folk uten rettigheter, sier Isak Lekve, som selv er hardt rammet av streiken.

– Jeg hadde tre uker med undervisning, men så var det stopp. Nå er jeg her og avventer situasjonen. Jeg prøver å lære meg fransk og er med på demonstrasjonene, sier han.

Norsk Studentunion (NSU) vedtok på sitt landsmøte i helga en resolusjon til støtte for de franske studentene. Jon Ivar Thompson Eikeland, internasjonalt ansvarlig i NSU, tror ikke vi vil se et lignende opprør i Norge.

– Det er en annen kultur for markeringer der. Vi hadde demonstrasjoner i 2001 og 1993 også (blant annet «Hernes må fjernes», journ.anm), men de var i et annet format. Vi har andre prosesser i Norge, og blir i større grad tatt med i rådgivningen i slike saker, sier han.

– Vil bli større

I Norge forslo Høyre, KrF og Venstre-regjeringa en arbeidsmiljølov som myket opp kravene for bruk av midlertidig ansatte. Endringen ble omgjort av den rødgrønne regjeringa. Daniel Fjærtoft i Norsk tjenestemannslag (NTL) ved UiO tror et nytt, lignende forslag kan skape bråk i Norge.

– Vi kunne fått et lignende engasjement her. Stillingsvernet er ikke en rettighet som står støpt i stein, og vi må si i fra slik at det ikke svekkes. Det skal ikke mer til enn et regjeringsskifte, og problemstillingen vil være aktuell igjen, sier Fjærtoft.

Tirsdag var det igjen store demonstrasjoner i hele Frankrike, og landet ble rammet av generalstreik. Og studentene er ikke klare for å gi seg enda.

– Det kommer til å bli enda større. Dette kan bli som i 68, og vi studenter kan igjen vise at vi kan forandre noe, sier Victor Vidilles i UNEF.