– Studentparlamentet må omorganiseres

De siste fem årene har valgdeltakelsen til studentparlamentsvalget ligget på rundt 10 prosent. I år, det første året med valg over internett, har valgdeltakelsen gått ned til 8,9 prosent. Nå mener flere studentpolitikere at noe må gjøres for å få til et reelt studentdemokrati.

– På grunn av innføringen av elektronisk valghar deltakelsen ved alle fakultetene gått ned. Ved andre utdanningsinstitusjoner som har innført elektronisk valg har deltakelsen gått ned første året, for så å øke, men vi kan ikke legge skylda på velgerne. Årets valg har vist at det er behov for endringer, sier universitetsstyrerepresentant og leder i Moderat Gruppe (MG), Lene Camilla Westgaard.

MGs nye kandidat som universitetsstyrerepresentant for MG, Per Øyvind Voie, er enig, og etterspør nå en bred debatt rundt studentdemokratiet.

– Vi må ikke binde oss til dagens struktur. Om nødvendig må vi endre hele vår organisasjonsmodell hvis det fører til at flere studenter stemmer, sier han.

Vil ha debatt

Voie påpeker at han er ny i politikken og ikke kjenner historien til studentpolitikken så godt. Likevel ønsker han debatt om hvordan studentdemokratiet kan gjenreises.

– Vi bør nedsette en referansegruppe med studenter sammen med en egen arbeidsgruppe som vurderer dette spørsmålet og som kan tenke gjennom en rekke forslag. Jeg vil ikke si at jeg har fasiten, men vi må ikke være redde for kontroversielle tiltak, sier han.

– Hvordan skal du klare å overtale de andre studentpolitikerne?

– Jeg er en pragmatiker og søker et bredt flertall for å øke dagens lave valgdeltakelse. Jeg er ikke redd for å samarbeide med Venstrealliansen hvis det er nødvendig. Alle må bli med for å få frem løsninger. Hvis vi ikke dobler årets valgdeltakelse innen tre år, har vi mislyktes.

Studentundersøkelse

– Et folkevalgt organ med under 10 prosent oppslutning må nok føle det tungt når det kommer til hva slags autoritet og legitimitet det har overfor sine forhandlingspartnere, og ikke minst sine velgere, sier Bernt Aardal, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han er ekspert på valg, velgeratferd og valgordninger, og mener studentpolitikerne må skaffe seg kunnskap om hvorfor studentene ikke stemmer før de fremmer virkemidler.

– Det kan være mange grunner til den lave valgdeltakelsen. Ofte kan det være at folk ikke stemmer fordi de føler at det ikke nytter eller gjør forskjell. Mitt råd er at studentpolitikerne lager en studentundersøkelse for få mer innsikt i hvorfor studenter ikke stemmer.

Aardal mener det er viktig med studentrepresentasjon for å sikre studentenes demokratiske rettigheter.

– Det er et viktig prinsipielt spørsmål om man bør ha studentrepresentasjon eller ikke. Selv om studentene ikke stemmer nå, kan det dukke opp saker og situasjoner som engasjerer dem ved andre anledninger.

Tid for endring

Leder for Studentparlamentet (SP), Lina Johanne Strand fra Venstrealliansen, innser at det er problematisk med så lav valgdeltakelse. Hun og resten av Arbeidsutvalget i SP kommer til å vurdere mange forslag til endringer.

– Det er bekymringsfullt at så få studenter stemmer. Alle må enes om at det trengs forandringer. Dette er ikke vanlig politikk, sier Strand, som mener SP kan bli bedre på mange fronter.

– Vi må se på hvordan vi fungerer innad, vårt samarbeid med Velferdstinget, hvordan vi kan bli mer synlige, valgordningen, avstanden mellom oss i Arbeidsutvalget og forsamlingen, og ikke minst samarbeidet med studentutvalgene.

Strand synes forslaget om en studentundersøkelse kan være nyttig.

– Vi har allerede vedtatt at vi skal gjennomføre en slik undersøkelse. Det er viktig at det nye studentparlamentet får bestemme hvilke forslag som er best for organisasjonen, men det er ikke tvil om at vi trenger organisasjonsendring.

Les også kronikken til Per Øyvind Voie, Et valg uten vinnere.