Studentene forsømmes

– Jeg synes lovgivningen diskriminerer studenter. Studenters rettslige vern står for svakt, sier Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion (NSU).

Etter hva Universitas erfarer er følgende de viktigste ankepunktene ved dagens rettighetslovgivning for studenter:

• Studentene faller utenfor arbeidsmiljøloven, som lovfester arbeidstakeres rettigheter i forhold til helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.
• Studenter får ikke pensjonspoengsopptjening under studiene. Dette forverres med den nye pensjonsreformen, og overgangen fra besteårs- til alleårsregel for opptjening.
• Ytelsene ved graviditet og fødselspermisjon dekker ikke de reelle kostnadene for fulltidsstudenter med barn, da man kompenseres for tapt studiefinansiering, og ikke lønn som er vanlig i arbeidslivet. Studenter har heller ikke rett til seks ukers fedrekvote.
• Studenter har ikke rett til sykepenger, men får sykestipend fra Lånekassen, forutsatt at man avstår fra all aktivitet knyttet til studier.
• Per i dag er det liten samordning på tvers av de ulike institusjonene hva gjelder tilrettelegging av informasjon for studenter.

– Diskriminerer studenter

Langerød mener at den enkelte student møter erfarne institusjoner, og har lite å stille opp med mot urettferdig behandling.

– Det store problemet er at det ikke finnes noe uavhengig apparat som tar for seg klager fra studenter, sier han.

NSU-lederen etterlyser et klarere nasjonalt regelverk, og sier at han er spesielt kritisk til dagens bestemmelser om arbeidsmiljø, nedfelt i universitets- og høyskoleloven.

– Bestemmelsene er utilstrekkelige. Hvis politikerne hevder at vi har de samme rettigheter som arbeidstakere, hvorfor kan vi ikke da bare omfattes av arbeidsmiljøloven, undrer Langerød.

Langerød får støtte av Stine Møller Nilsen, velferdspolitisk ansvarlig i NSU.

– Situasjonen i dag er alvorlig. Det blir stadig avdekket graverende forhold som man aldri ville funnet maken til i for eksempel departementene, sier hun.

Som eksempel nevner hun falleferdige bygninger, dårlig luftkvalitet ved studiestedene samt lekkasjer, og viser i sistnevnte eksempel til en sak Universitas skrev i fjor om vannlekkasjer på lesesalen i Nils Henrik Abels hus ved Universitetet i Oslo (UiO).

Får juridisk støtte

NSU får støtte fra Henning Jakhelln, spesialist i arbeidsrett og professor i juss ved UiO. Jakhelln mener studenters rettigheter er «en trist historie», men karakteriserer likevel bestemmelsene i universitets-og høyskoleloven, og da særlig paragraf 4-3 som tar for seg studentenes fysiske og psykiske arbeidsmiljø, som en klar forbedring av studentenes kår.

– Jeg mener at paragraf 4-3 tilsvarer en slags arbeidsmiljølov for studenter. Opprinnelig var det lærestedet som skulle følge opp at disse bestemmelsene ble overholdt, men dette ansvaret ligger nå hos Arbeidstilsynet, sier han.

Møller Nilsen i NSU kritiserer òg studenters begrensede velferdsrettigheter, og da spesielt pensjonspoengordningen, som gjør at studenter kommer på etterskudd med opptjeningen av poeng. Hun fremhever i tillegg studenter med barn som en utsatt gruppe.

– Mangel på rettigheter på dette området går ikke bare utover studentene, men også barna.

Aslak Syse, professor i juss ved Universitetet i Oslo og spesialist i velferdsrett, mener at problematikken er interessant:

– Jussen på det velferdspolitiske området er veldig sammensatt. Studenter har selvfølgelig rett til helsehjelp og andre ytelser etter sosialtjenesteloven, barnevernloven og så videre, men hovedproblemet for studenter er at viktige ytelser etter folketrygdloven som sykepenger, dagpenger og foreldrepenger ved fødsel krever en forutgående tilknytning til arbeidslivet, sier han.

Prinsipiell debatt

Langerød mener at studenters rettigheter må gjenspeile verdien av utdanning.

– Det å være student innebærer både å investere verdifulle ting i samfunnet og å få en individuell gevinst.

Møller Nilsen mener at slik ordningen er i dag, så blir fordelene med å ta høyere utdanning mer og mer visket ut.

Anna-Kristin Ljunggren (Ap), stortingsrepresentant i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, nøler på spørsmål om hva som taler for at studenter ikke skal ha like rettigheter som arbeidstakere.

– Tanken har vært at høyere utdanning er verdifullt i seg selv og ofte vil gi økonomisk gunstige yrker. Men tatt i betraktning av at det norske arbeidsmarkedet er såpass presset, er ikke dette nødvendigvis et godt argument, sier hun.

Ljunggren forteller at både Stortinget og regjeringen kontinuerlig jobber med og vurderer studenters rettsvern.

Også Jens Revold, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, fremhever at studentene ikke er glemt.

– Det er aktivitet rundt studenters velferdstilbud og studenters rettsvern, men jeg kjenner ikke detaljene og kan derfor ikke svare mer konkret på dette nå, sier han.