Klarsignal for «europeisk MIT»

Her til lands har diskusjonen rundt norske «eliteuniversiteter» i stor grad blitt lagt død. På kontinentet er stemningen imidlertid en annen, og forrige uke gikk søknadsfristen ut for byer som vil huse det administrative sentret for European Institute of Innovation and Technology – også kjent som «EIT». Prestisjeprosjektet, som har blitt lansert som Europas svar på Massachusetts Institute of Technology (MIT), får imidlertid en veldig annerledes utforming enn sitt amerikanske forbilde.

Hovedkvarteret til EIT skal kun ha 60 ansatte, hvorav halvparten av disse skal arbeide med administrasjon. Resten skal være ansatte forskere – riktignok med en annen oppgave enn faktisk å skulle forske. «Forskerne» får i stedet oppgaven med å fordele en gigantisk pott med forskningsmidler til prosjekter hvor mange institutter over hele Europa kan samarbeide i nettverk.

Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) er så langt det eneste norske universitetet som er tiltenkt en rolle i det nye nettverksuniversitetet.

Virtuelt universitet

Kampen om å få hovedkvaret står mellom den polske universitetsbyen Wroclaw, den ungarske hovedstaden Budapest, spanske Sant Cugat del Valles, som er en forstad til Barcelona, samt nabobyene Bratislava og Wien, som søker i fellesskap.

Peter Maassen, forsker ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo tror polakkene får tilslaget.

– Polen er et stort EU-land, og har så langt ikke fått tildelt noen EU-institusjoner, sier han.

– Et knøttlite administrativt senter i Polen? Hvor ble det av de grandiose planene for et europeisk toppuniversitet?

– Det er litt typisk EU. Formelt og juridisk har ikke EU noen kompetanse til å bygge et vanlig universitet. Å bygge et slags nytt Oxford i Brüssel kan de ikke gjøre, og det ville heller ikke vært politisk mulig, for mange av medlemslandene ville sett på det som utfordrere for egne nasjonale flaggskip. Derfor må EU prøve nye løsninger.

– Kan man i hele tatt kalle EIT et universitet? Eller blir det egentlig et europeisk forskningsråd?

– Dette blir et virtuelt universitet. For å kalle seg et ekte universitet må de i hvert fall kunne tilby egne EIT-grader. Intensjonene om egne EIT-diplomaer for master- og doktorgradsstudenter er nå lagt på hylla, på grunn av motstand fra EU-parlamentet. Utdanning anses fortsatt som en nasjonal oppgave i de fleste land.

– Vil eksperimentet fungere?

– Jeg er litt skeptisk. Finansieringen av EIT skal for en stor del komme fra næringslivet, men de har så langt vært lunkne til å bidra. Det blir også spennende å se om EIT i fremtiden kan utstede grader og et eget diploma for studenter – noe det ikke er enighet om i dag, sier Maassen.

Unikt

John McDonald, talsmann for kommissæren for utdanning i EU-kommisjonen, er mer optimistisk på vegne av EIT.

– Skal Europa henge med i konkurransen med USA og Japan på innovasjon, trenger vi et EIT, sier han.

– Men er det realistisk med ambisjonen om et nytt europeisk eliteuniversitet?

– Pressen har hengt seg veldig opp i de tidlige uttalelsene fra Kommisjonens president Barroso. EIT er ikke sammenliknbart med MIT. EIT er unikt og bygger på en helt annen modell.

– Vil man kunne utstede vitnemål fra EIT i fremtiden?

– Alt etter hvilke preferanser og regler de enkelte medlemslandene har, kan det bli aktuelt at det på vitnemålene utstedt fra partneruniversitetene vil følge med en bekreftelse om tilknytningen til EIT, sier MacDonald.