
Vil stanse forskningsjuks
Mer juks i forskningen kan bli resultatet når forskning kommersialiseres, mener Forskningsrådet, som vil ha et nasjonalt utvalg for å forhindre forskningssnusk.
– Jo mer penger og inntektsmuligheter som ligger i forskningen, jo større fristelser. Forskere kan bli fristet til å ta snarveier for å få forskningsmidler, sier spesialrådgiver i Forskningsrådet Jan Dietz.
– Hvor mye jukser forskere?
– Det finnes lite pålitelig data på dette. Slike problemer blir nå løst i all stillhet, så vi vet ikke omfanget av juks i forskningen, sier Dietz.
Kommersiell oppdragsforskning reiser nye problemstillinger når det gjelder juks. Fabrikkering av data, datatyveri, falske metodebeskrivelser og plagiering i skal nå forebygges av et nytt nasjonalt redelighetesutvalg.
Redelighetsutvalget skal dekke alle fagområder innen forskning, og den nye ordningen skal baseres på lokalt ansvar og lokale løsninger.
– Vi håper universitetene i Bergen og i Oslo vil danne sine egne redelighetskomiteer som har kontakt med de ulike fakultetene, og som skal sørge for at de nasjonale retningslinjene for redelighet blir kjent, sier Dietz.
Ønsker ikke lokalt ansvar
– Slike redelighetsorganer bør være hevet over institusjonsnivå fordi slike spørsmål bør behandles med en viss avstand til miljøet og av personer med erfaring, sier prorektor og leder av forskningskomiteen ved Universitetet, Rolv Mikkel Blakar.
Blakar mener man mangler oversikt over juks innen forskning. De tre siste årene har det ifølge Blakar ikke vært behandlet konkrete saker om juks på sentralt nivå.
Internasjonalt press
– Økt internasjonalt samarbeid medfører økt kompleksitet. Dette gir nye muligheter for snusk og misforståelser, sier Dietz, som påpeker at det er et
internasjonalt press for å opprette et system for å håndtere redelighet innen forskning i Norge.
Siden 1994 har det eksistert et Nasjonalt utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning, som til nå har mottatt totalt 13 saker. Både norske og utenlandske undersøkelser viser at det bare er en mindre del av forskningsfusket som kommer til overflaten. Innenfor andre fagområder enn helsefag har man ikke hatt noe institusjonalisert system for å forebygge juks.
Kan misbrukes
– Et brudd mellom en veileder og en doktorgradsstudent som har samarbeidet i mange år kan bli like intenst som et samlivsbrudd. Det kan være fare for hevnaksjoner, sier Blakar.
–
Vil et slikt utvalg lett kunne misbrukes?I>
– Det er vanskelig å sikre seg mot misbruk, fordi man av andre grunner må holde dørene åpen for anonyme henvendelser, sier spesialrådgiver Dietz, som likevel mener at en grundig saksprosess med høringer og motsvarsmuligheter vil bidra til å sikre mot misbruk.
Utvalget skal være et ressurssenter som skal bygge opp den nasjonale kompetansen på forskningsjuks, inkludert innsikt i spillet rundt slike saker.
– Beskyldninger om uredelighet er en stygg måte å sverte og ødelegge mennesker på. Renvasking av uskyldige blir derfor en viktig funksjon for det nye nasjonale utvalget, sier Dietz.
Det blir opp til den enkelte institusjon å avgjøre hvordan en forsker som blir tatt i juks skal straffes.
– I verste fall kan dette bety oppsigelser eller at doktorgrader som er faglig ubegrunnet trekkes tilbake. Arbeidsgiveren må velge om han vil statuere et eksempel eller om straffen skal foregå i all stillhet, sier Dietz.
Redelighetsutvalget
– Enkeltpersoner og institusjoner kan melde juks til utvalget.
– Utvalget kan foreta undersøkelser av juks på eget initiativ.
– Skal arbeide uavhengig av om forskningen er finansiert av det offentlige eller det private.
– Hovedstyret i Forskningsrådet har anbefalt Utdanningsdepartementet å innføre ordningen.
Slik jukses det
– En journaliststudent ved en høgskole ble utvist etter at skolen hadde dokumentert plagiat. Studentens angivelige originale artikler fantes opprinnelig publisert i Aftenposten.
– En student brukte forelesningsnotater fra et humanistisk fag til å utgi en lærebok som dekket det samme pensum. Saken ble ikke fulgt opp, men i fagmiljøet var plagiatet kjent.
– En seniorforsker publiserte forskningsresultater fra sitt arbeid ved en forskningsavdeling på et sykehus. Uten å ha innhentet tillatelse, inkluderte han sine overordnede på forfatterlisten. Forskeren ble avskjediget.
Kilde: Rapport fra utredningskomiteen for Redelighetsutvalget.