De kler deg

Møtte en kompis fra gymnaset her om dagen. Vi hadde ikke sett hverandre på noen år, og det første han sa da han så meg var «jøss, hvilket lokomotiv har kjørt over deg?» Det var hans måte å spørre hvordan det gikk og hvorfor jeg så ut som jeg gjorde. Borte var løse jeans, mørke og trygge gensere med intetsigende tekst og allværsjakka jeg hadde kjøpt for å ha i ti år.

Kompisen mente at jeg nå så ut som en blanding av arkitektstudent og dårlig dj, der jeg stod med mine stramme cordbukser, skjorte, duffelcoat, tredagersskjegg, smykke og hornbriller. Kompisen gikk kledd som han alltid hadde gjort. Hva hadde skjedd med meg?

«Øhm, kjæreste», mumlet jeg. «Hæ? Lar du dama diktere hvordan du skal kle deg?» Kameraten min var sjokkert. «Og så du som var så opptatt av at tøyet skulle være praktisk og godt å gå med.» Jeg hadde ingen mulighet til å argumentere rasjonelt. Fyren hadde jo ikke kjæreste og kunne ikke ane hvordan det var. Dette evige presset om å kle seg bedre.

Så jeg forsøkte å forsvare meg med mer maskuline argumenter. Hva hadde skjedd hvis det ikke hadde vært kvinner som stilte krav til hvordan vi kledde oss? Da hadde vel alle menn fortsatt gått kledd i togaer. Tenk så greit, bare stå opp om morgenen og tvinne lakenet du nettopp har sovet på rundt deg. Lett å hvitvaske og alle kledd likt. Fysj. Jo, det var kompisen enig i var fysj. Og hvordan hadde det vært med bare kvinner i verden? De hadde vel gått kledd som de gjorde i 70-åra. Fotformsko, fri hårvekst og formløse kjoler. Dobbeltfysj.

Og hvordan er det så i dag? Jenter pynter seg jo for å tekkes menn helt fra de lærer å ta på sin egen bh. Tror virkelig vi menn at kvinner går med pumps, bh, stivt blondeundertøy og nettingstrømper midt på vinteren fordi det er så behagelig og praktisk? Da skulle det bare mangle at vi etter hvert også begynner å pynte oss litt for våre maker.

Og så kom jeg med nådestøtet mot min lite erotisk bevandrede venn: «Strengt tatt må jeg si meg fornøyd med utviklingen. Jentene kikker mye mer nå enn før.»