MENINGSLØS GRAD: En doktorgrad er ingen vei å gå om du vil arbeide andre steder enn i akademia, mener Kjell Roland, daglig leder i Norfund. FOTO: Martin Anders Dahl

Norfund-leder advarer mot doktorgrader

Mener norsk ungdom kaster vekk sine beste år på å spesialisere seg i et fagfelt en aldri senere får bruk for.

Publisert Sist oppdatert
INGEN RØRLEGGER: Stipendiat Håvard Bækken startet sine doktorgradsstudier i russisk områdekunnskap mandag. FOTO: Ketil Blom

*Nedgang i doktorgradsstipendiater:*

  • Prosentvis var nedgangen fra 2008 til 2009 størst i landbruksfag, veterinærmedisin og i humaniora. Bare i medisin og helsefag var det like mange disputaser i 2009 som i 2008.
  • I 2009 ble 45 prosent av doktorgradene avlagt av kvinner – samme andel som i 2007 og 2008. I de fleste fagområdene var det om lag like mange kvinnelige som mannlige doktorander. I matematikk og naturvitenskap var kvinneandelen 38 prosent i 2009. Kvinneandelen i teknologi har økt betydelig, fra om lag 20 prosent i 2007 og 2008 til 30 prosent i 2009.
  • Sammenlignet med 2008 var det i 2009 en betydelig nedgang i disputaser ved NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Bergen. Universitetene i Tromsø, Stavanger og Agder hadde derimot flere disputaser i 2009 enn i 2008.
  • Kilde: NIFU STEP

– Du bruker noen av de beste årene av ditt liv på å spesialisere deg på et område, og får kunnskaper som er så smal at du sjelden får bruk for den senere. Å ta doktorgrad er ikke noen spesielt god skole for andre steder enn i forskningen, sier Kjell Roland, daglig leder i Statens investeringsfond for utviklingsland, Norfund.

Retter advarende pekefinger

Roland, som er utdannet sosialøkonom og en av stifterne av analyseselskapet ECON, mener kunnskapen de fleste arbeidsgivere etterspør, er en kunnskap man ikke får gjennom doktorgradsstudier.

Under universitetsprofessor Bernt Hagtvets frokostsamtale om nytten av akademisk kunnskap i næringslivet forrige uke, rettet den tidligere SSB-forskeren en liten advarende pekefinger mot doktorgradshysteriet i norsk høyere utdanning.

– I stedet for en veldig spesialisering på et fagfelt, vil jeg råde folk til å heller bruke tid på å studere i utlandet, lære et annet språk og en annen kultur. Den generelle arbeidserfaringen, med politisk- og frivillig arbeid kan ikke overvurderes. Det er ikke noe generelt svar på dette spørsmålet, men jeg ønsker å rette en liten advarende pekefinger.

– Mener du det er for mange personer som tar doktorgrad i Norge i dag?

– Det har jeg ikke noen forutsetning for å mene noe om. Men det finnes ikke så mange andre steder å bruke doktorgraden din enn innenfor akademia og forskning, sier Roland.

– Ligger i kortene

Håvard Bækken, som startet sine doktorgradsstudier i russisk områdekunnskap ved Det humanistiske fakultet mandag, er både enig og uenig med Rolland.

– Jeg er ikke uenig med Roland i at doktorgradsstudier ikke gir deg den kompetansen som den typiske arbeidsgiver søker etter. Men så er jo det normale doktorgradsløpet en forskerutdanning, og har således som hovedmål å utdanne forskere. Spørsmålet må derfor være om det utdannes flere doktorer enn hva det er plass til i forskningen. Det kan godt være, uten at jeg har tall som bekrefter dette, sier Bækken.

Bækken har ikke bestemt seg for om han ønsker å fortsette innen akademia når han er ferdig disputert om tre år.

– Men det ligger litt i kortene når du tar en forskerutdanning at du ikke skal drive med rørleggerarbeid, men snarere spesialisere deg på et lite felt for å opparbeide kompetanse for å drive krevende utrednings- eller forskningsarbeid, sier Bækken.

Powered by Labrador CMS