– Akademika er blitt et pallelager

Temaord: Akademika

Etter store underskudd flere år på rad er den studenteide bokhandelen Akademika nå midt inne i en omstillingsprosess. Studentbokhandelen skal spisse seg inn mot pensumlitteratur. Det går ut over breddeutvalget i butikkene. Lars Gule, postdoktor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), anser omstillingen som et feilgrep.

– Det virker som Akademika har snevret inn og prioritert pensumlitteratur og noen få populære, filosofiske forfattere. Det er uheldig fordi en bokhandler bør følge med på hva som skjer på den akademiske fronten, ikke bare på hva som er salgbart, sier Gule.

Han mener at en bokhandel skal ha samme funksjon som et bibliotek, hvor en ikke alltid trenger å ha en spesifikk bok i hodet for å finne noe interessant.

– Det er hårreisende at Akademika setter på bremsene for studentlitteratur. At studenttidsskriftene ikke blir solgt lenger er helt skandaløst. Disse er drevet på frivillig basis, og da skal selvsagt ikke Akademika være en bremsekloss. En akademisk bokhandler ved et universitet kan ikke bare være en pengemaskin, sier Gule.

Støtte fra Hagtvet

Gule får støtte fra Bernt Hagtvet, professor ved Institutt for statsvitenskap på Universitet i Oslo (UiO). Hagtvet mener at poenget med å kjøpe bøker er at det skjer spontant, og at en studentbokhandel ikke bare kan selge pensumlitteratur.

– Mitt inntrykk er at Akademika har blitt mer av et pallelager, og dersom dette er strategien deres, syns jeg det er veldig trist. Akkurat nå er Internett i ferd med å ta oss tilbake til den mørke middelalder fordi bokhandlere og musikkforretninger går konkurs, sier Hagtvet.

Han mener omstillingen hos Akademika gjør at studenter får et mindre utvalg og er redd de ikke vil søke bredt nok i lesingen.

– Jeg får nesten lyst til å hemmeligholde pensumlistene dersom Akademika i hovedsak skal selge pensumbøker, avslutter Hagtvet spøkefullt.

Positiv innstilling på BI

Tor Haugnes underviser ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering på Handelshøyskolen BI. Han forstår bekymringen til Gule og Hagtvet, men påpeker at bransjen har store utfordringer og er nødt til å omstille seg i konkurransen fra nettbutikkene.

– Bokhandlerne ønsker å være i forkant av «bokens død», og derfor tror jeg omleggingen er til det bedre. Vi kan ikke beholde denne kanalen slik den er nå bare for nostalgiens skyld. Det er dessverre slik at det å lukte, ta og føle på nye bøker kommer til å dø med oss, sier Haugnes.

Hans inntrykk er at utvalget på Akademika har vært bra, men han forstår at de må prioritere salg av pensumbøker for å tjene penger. Haugnes tror bokhandlerne tvinges til samme omlegging som platebransjen har gjort, og ser denne utviklingen skje raskt – innen et par år.

– På BI har bokhandelen blitt mer av en gavebutikk, og det kan jeg spare meg for. Da er det like greit at de leter etter andre måter å overleve på. At de vil konsentrere seg om fagbøkene, anser jeg som helt naturlig, avslutter Haugnes.

Lærebøkene viktigst

Administrerende direktør i Akademika, Geir Helge Espedalen, tror verken studenter, studentsamskipnaden eller lærestedene ønsker å betale for bredden som bokhandelen tradisjonelt har hatt. Han mener at Akademika alltid har hatt et krav på seg til å tjene penger.

– Vår viktigste tjeneste er å sørge for at faglærerne fritt kan velge hva som skal settes på pensum, og at alle kan kjøpe dette pensumet samtidig når undervisningen starter. Vi vil prioritere å være garantist for dette, og må omstille butikkdriften deretter, skriver Espedalen i en e-post.

Han påpeker at denne omleggingen tar hensyn til de fleste studenters behov, samtidig som den møter kravene til eierne. Dette vil nødvendigvis gå ut over bredden i butikkene.

– Dersom studenter og andre ønsker bøker som ikke lagerføres i butikk, så kan disse kjøpes på Akademikas nettbutikk, råder Espedalen.

Den studentdrevne bruktbokhandelen Ebla har siden oppstart i august i fjor opplevd stor etterspørsel, og innholdet i bokhyllene blir stadig større.

– Driften er basert på studenter som vil jobbe frivillig, og så langt har det vært veldig vellykket, sier leder Benedicte Strugstad.

Hun forteller at bokhandel-prosjektet er noe hun har tenkt på i mange år.

– Jeg ønsket å gjøre brukt pensumlitteratur mer tilgjengelig for studenter. Her kan studenter selge og kjøpe pensum, tidsskrifter og annen litteratur billig. Dessuten er vi jo også et samlingspunkt der folk kan møtes for en bokprat, sier Strugstad.

– Har dere opplevd sterkere pågang etter at Akademika har begrenset sitt utvalg?

– Ikke spesielt, men vi opplever stor pågang. Nå prøver vi å få flere studenter til å være med å jobbe i bokhandelen slik at vi kan holde åpent lenger, forteller bokhandelsjefen.

Per i dag holder Elba åpent to timer om dagen i rom 180 i Georg Morgenstiernes hus, og har åpent alle hverdager fra klokken 12 til 14.

Elba selger litteratur for idéhistorie, filosofi og kunsthistorie, og det er studenter fra fagutvalgene som har vært med å starte opp geskjeften. De bestemmer prisen på bruktbøkene som kommer inn og tar kontakt med selgeren så fort bøkene er solgt. Selgeren kan dermed komme tilbake og hente pengene for boka.

– Hvor mye billigere er bøkene dere selger?

– De er gjerne femti prosent billigere enn veiledende pris, men det avhenger jo også av kvalitet. Bøkene skal ha en god pris for både selger og kjøper.

– Hvilke tanker har dere om å utvide virksomheten?

– Vi har fått flere henvendelser fra andre fagutvalg som er interesserte i å gjøre tilsvarende, så det kan godt tenkes at vi vil utvide.