Realistflukt fra akademia

– Det er et stort behov for å øke antall doktorgrader innen realfag, sier Knut Fægri, dekan ved Det Matematiske-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Fægri sier at konkurransen fra privat næringsliv blir hardere og hardere. Det har gjort at universitetet nå ansetter mange utenlandske akademikere.

– På dette fakultetet er omtrent halvparten av doktorgradsstipendiatene internasjonale, sier Fægri.

Norge har et enormt behov for akademikere innen teknologi, matematikk og naturvitenskap. Bare innen teknologifeltet har Norge et beregnet underskudd på over 400 doktorgradsstipendiater i 2012.

Det viser en rapport som er laget på bestilling av Kunnskapsdepartementet (KD) og Universitets- og høgskolerådet.

Ønsker dobling

Behovet for akademiske ansatte innen teknologifagene er enormt. Leder ved Institutt for informatikk (IFI) ved UiO, Morten Dæhlen, mener kapasiteten bør fordobles.

– Generelt må kapasiteten på IT-fagene økes og vi har foreslått en dobling. Vi trenger flere professorer, amanuensiser og forskere.

Dæhlen mener hovedproblemet er at det er for få som tar realfagsutdanning i Norge.

– Når suget etter kandidater blir såpass stort, tar mange jobber i næringslivet fremfor en jobb innen akademia. Delvis fordi det er bedre betalt, men også fordi det faktisk er interessante jobber. Konkurransen om disse hodene er knallhard fordi det er for lav produksjon av kandidater. Det er alt for få studenter som søker seg til realfagene generelt, og IT spesielt, sier Dæhlen.

– Sliter dere i konkurransen med næringslivet?

– Det finnes eksempler på at vi mister realister dit. Vi har en del studenter som har levert glitrende masteroppgaver, og som har fått tilbud om doktorgradsstipend. Men så velger de heller å gå ut i næringslivet fordi det er mer attraktivt.

Kan ikke konkurrere på lønn

Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, vedgår at Norge har problemer med å rekruttere nok akademikere til realfagene.

– Vi har en utfordring med å rekruttere nok nordmenn til teknologiske og naturvitenskapelige fag. Det kommer fra liten interesse allerede i grunnutdanningene, og vi må få flere til å velge matematikk og naturfag allerede på videregående, sier Lekve.

Han mener teknologi og naturvitenskap er felter hvor det vil være behov for arbeidskraft i årene fremover, men at studieplassene ikke kan økes mer enn det er søkergrunnlag til.

– Er det vurdert å øke lønningene til akademikere i disse fagfeltene for å konkurrere med private bedrifter?

– En doktorgrad vil aldri kunne konkurrere med næringslivet på lønn. Vi må heller sørge for at det er spennende å velge akademia.

Lokkes av næringslivet

Kyrre Havik Eriksen er masterstudent i Design, bruk og interaksjon ved IFI. Han er en av mange informatikkstudenter som heller lokkes av attraktive stillinger i næringslivet fremfor en karriere innen akademia. Utsiktene til en høyt betalt jobb er svært gode for disse studentene.

– Mange av studentene på andre året har allerede fått jobbtilbud fra næringslivet. Jeg satser også på å jobbe der. Det kunne vært spennende å ta doktorgrad, men det blir for mye ekstra jobb uten at man får noe bedre betalt, sier Eriksen.

På tross av et skrikende behov for akademiske ansatte mener Eriksen han har fått for lite informasjon om å ta doktorgrad på universitetet.

– Dersom de skal få flere til å ta en doktorgrad må UiO bli flinkere på å gi oss informasjon om tilbudet. Mitt inntrykk er at doktorgradsstipendiatene jobber og sliter for lite lønn. Og når jeg tenker på professorer, tenker jeg på gamle folk som kjeder seg på kontoret sitt. Hvis det er mer spennende må de informere oss om det, sier Eriksen.

nyhetsredaksjonen@universitas.no