Angriper doktorgradsutviklingen

– Samtidig som samfunnet bruker store beløp på doktorgradsutdanningen, vet man ikke hvor man skal gjøre av dem med fullført grad. Jeg savner en tydelig tenkning rundt hva disse gradene skal brukes til, sier Dag Einar Thorsen (33), foreleser i statsvitenskap ved UiO.

Bare siden første halvdel av 2012 har antall doktorgrader avlagt i Norge økt med 13 prosent, ifølge en ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Økningen kan spesielt spores tilbake til da philosophiae doctor (ph. d) ble innført gjennom Kvalitetsreformen i 2003.

Siden den gang er antall doktorgrader mer enn doblet – fra 723 til 1461 i året.

Færre blir i akademia

Thorsen forsvarte selv sin ph.d. i fjor, og har sittet i stipendiatforeningens styre ved Universitetet. Han mener mulighetene for relevante jobber svekkes med den nåværende utviklingen, og at mange med doktorgrad antakelig jobber innenfor noe annet enn det de utdannet seg til.

– Det er klart at de som begynner på doktorgraden, har en forventning om å fortsette innenfor akademia. Men andelen som blir værende der, har sunket jevnt og trutt. Samtidig er det lite arbeidsmarked for disse på utsiden. Det er et problem, sier Thorsen.

– Blir holdt for mye i hånden

Thorsen får støtte av Kristian Gundersen, professor ved Institutt for biovitenskap. Han mener utviklingen både fører til inflasjon og skader kvaliteten på utdanningen. Stipendiatene blir holdt for mye i hånden og driver med for lite selvstendig forskning, mener Gundersen.

– Prestisjen ved å ta doktorgrad er utvilsomt synkende, og verdien av graden er lavere enn tidligere. Det er så store krav til gjennomstrømming at mange av fordelene går tapt. Graden er blitt kortere, med mye som ikke handler om forskning, og det blir stadig vanskeligere å stryke, sier professoren.

Gundersen mener utviklingen må sees i sammenheng med den generelle masseutdanningen.

– Det er bra at flere får ta utdanning i Norge. Men målet var jo ikke å lage dårligere utdanning for alle.

Ekspertgruppe ønsker flere

Thorsen og Gundersens innvendinger står i skarp kontrast til ekspertgruppen som ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) i 2012. Ifølge gruppens rapport vil det i framtiden utdannes for få stipendiater. Gruppen foreslo en opptrapping på 350 stillinger årlig for å møte behovene, og mente at dette er i tråd med forsknings- og undervisningssystemets kapasitet.

– Sovjetisk pølsefabrikk

Gundersen er på sin side sterkt kritisk til det han oppfatter som en overdreven politisk vektlegging av antall.

– Denne tankegangen preget den gamle sovjetstaten: Man vektlegger enkle mål og tror at antallet er det viktigste. Det er liten interesse for kvalitet og dyptpløyende kunnskap i det politiske systemet. Tendensen skyldes jo ikke oss på universitetet. Vi ønsker doktorgrader av høy kvalitet, sier han.

Gundersens metafor går igjen i Danmark. I 2006 kalte professor Svend Hylleberg ved Aarhus Universitet det danske utdanningssystemet for «en sovjetisk pølsefabrikk». Professoren kritiserte systemet nettopp for å gi utdanningsinstitusjonene økonomiske insentiver til å vektlegge mengde og ikke kvalitet.

Selv mener Gundersen at utviklingen i Danmark har gått enda lengre enn i Norge, noe som bekreftes av forsker Terje Bruen Olsen ved NIFU.

– Tendensen med økende antall stipendiater går helt klart igjen i de aller fleste land. Men Norge har ligget bak de andre nordiske landene når man sammenligner antall avlagte doktorgrader med folketallet, forteller Olsen.

For få jobber

Dag Einar Thorsen mener økningen i antall stipendiater til dels kan forklares ved at den har gjort det enkelt for ulike regjeringer å markere at de gjør noe for utdanningssektoren.

– Gjennom årene har det vært enkelt å få til stipendiatstillinger under forhandlinger om statsbudsjettet. Men det har vært mindre vilje til å ta de tyngre løftene. Nå sitter vi med veldig mange stipendiater uten en tilsvarende økning i antallet faste stillinger innen forskning og høyere utdanning, sier Thorsen.

– Er ph. d. blitt den «nye mastergraden»?

– Vi er ikke kommet dit ennå. Men når flere har doktorgrad ute i arbeidslivet, så vil det åpne for en annen forståelse av denne kompetansen. På sikt vil det kanskje gjøre at kravene øker, og at stillinger som i dag besettes med mastergrad, krever doktorgrad i stedet.