Framtiden i dine fingre

Test: Valgomater

Jeg liker mennesker som gjør ting for meg. Og jeg liker ting som gjør ting for meg. Dessuten er jeg opptatt av framtiden og prøver å ruste meg til en tid der vi alle er blitt cyberborgere som stemmer digitalt. Tenk deg hvor fantastisk det blir, når man på slutten av en valgomat trykker «send inn stemme» i tillegg til «post resultatet på Facebook»!

Men er framtiden klar for meg?

Jeg tester Aftenposten, NRK og Dagbladets valgomater med den personen jeg håper jeg har rukket å bli innen cyberstemmeframtiden: Som alle andre drømmer jeg om et småbruk i Telemark etter en intens og vellykket karriere innen kommunikasjon. Er valgomatene tilpasset den enorme endringen det er å gå fra en strebende og underbetalt kulturredaktør, til, la oss si, en 40-49 år gammel «post-pr-rådgiver» som bor i by/tettsted med mindre enn 5000 innbyggere og som har tjent over 800.000 kroner i året (jeg kommer i hvert fall til å være imot formueskatt)? Dessuten har jeg alltid hatt en svak følelse av at jeg er født i feil kropp, så det er langt ifra umulig at jeg kommer til å skifte kjønn de neste 20 årene.

Aftenpostens valgomat utfordrer skikkelig. Det tidligere kulturmennesket i meg er naturligvis helt uenig i at «staten bør bruke langt mindre penger på stipend og lønn til dansere, forfattere, malere og andre kunstnere.» At de statlige overføringene til landbruket bør øke, er jeg naturligvis for. Men hva mener jeg egentlig om at «rovdyrforliket må opphevast og rovdyra må få større plass?» Hvis jeg har skiftet kjønn, hva mener jeg egentlig om at fedrekvoten må beholdes da?

Jeg blir så satt ut at jeg velger «vet ikke» på begge. Resultat: Sp. Det får være godkjent.

På nrk.no søker jeg opp «valgomat» og begynner å svare, men oppdager plutselig at valgomaten er den som ble brukt i 2011. 2011? Dette lover ikke bra for framtiden. Men NRK imponerer likevel. Jeg får spørsmål direkte knyttet til lokalpolitikk i Telemark. Og når jeg får V og MDG som resultat, begynner jeg å tenke at min komplekse personlighet faktisk kan ha blitt fanget opp.

Men også på Dagbladet.no får jeg Sp. Med Krf på en god tredjeplass?! Partiet som vel har størst problemer med både kjønnsoperasjoner og (kunstig befruktede) cyber-vesener.

Min komplekse personlighet setter stor pris på at man kan krysse av for engasjement i sakene på Aftenposten og Dagbladet sine valgomater. NRKs mangler dette. Dessuten er det så mye å lese på NRK at man like gjerne kan åpne partiprogrammene. Derfor faller NRK av her.

Men jeg vil gi Aftenposten og Dagbladet noen større utfordringer. Hva skjer om jeg er fattig, sterkt uenig i alle påstandene, men allikevel super-engasjert i alle sakene? Da er Ap partiet for meg, ifølge begge valgomatene.

Hva hvis man derimot er fullstendig enig i alle saker, men overhodet ikke engasjert i noen av dem?

Ifølge Aftenposten er – trist nok – MDG det rette partiet, ett fattig prosentpoeng foran R.

Men ifølge Dagbladet er det helt motsatt! Der er førstevalget for konforme, postmodernistiske mennesker som ikke føler noen ting, Høyre.

Hva om man er helt nøytral og ikke vet hva man synes om en eneste påstand, men synes alle saker er kjempeviktige? Da skjer det ting.

Dagbladet gir deg ikke muligheten til å krysse av for engasjement i det hele tatt dersom du velger «nøytral», og det kommer aldri noe resultat av testen.

Aftenpostens valgomat seiler opp som den klare vinneren, fordi den i beste manbot-stil spør:

«Du vet visst ikke så mye om hva du mener? Kanskje du bør stemme på den partilederen du liker best?»

Slik skal det være. For framtidens cyberborger i det binære demokratiet, er det ikke en mulighet å stemme blankt. Det må være enten-eller.

«Jeg vil være en maskin,» sa Andy Warhol.

Vi er på vei, Andy.