KRITISK: Fungerende teknisk direktør og ansvarlig for bygningsmassene ved Universitetet i Oslo Helga Sagsveen mener at hendelser som dette viser med stor tydelighet at lokalene ikke er tilfredsstillende for formålet.

Ansatte ved kulturhistorisk museum arbeider i fukt og mugg

Ledelsen er bekymret for de ansattes helse.

Publisert Sist oppdatert

*Brakkeriggen:*

  • Brakkeriggen tilhører det kulturhistoriske museet i Oslo, og er landets største konserverings- laboratorium.
  • Brakka ble bygd i 1985 for å fungere som et laboratorium for konservatorer.
  • År 2006 ble taket i brakkeriggen tekket for å reparere tidligere skader.
  • Ny takkonstruksjon førte til fukt- og muggsoppskader.
  • Teknisk avdeling må punge ut med ca. kr. 200 000,- for utbedring av skadene.
  • Universitetet i Oslo og Kunnskapsdepartementet samarbeider om planleggingen av et nytt bygg for Kulturhistorisk museum.
  • For tiden er konservatorene midlertidig omplassert.

– Det er uheldig med denne typen skader, og dette tar vi på alvor, sier Helga Sagsveen, som for tiden er fungerende teknisk direktør og ansvarlig for bygningsmassene ved Universitetet i Oslo (UiO).

Kulturhistorisk museum har blitt rammet av et relativt stort omfang av fukt- og muggsoppskader. Storsveen bekrefter at muggsoppen har blusset opp i laboratoriebrakken som står i museets bakgård. Skadene har vært kjent siden oktober i fjor, men det er først nå man har funnet årsaken til muggblomstringen.

Skyldes tekniske mangler

I 2006 ble det installert nytt ventilasjonsaggregat på museets tak for å reparere tidligere skader. Som følge av reparasjonen oppstod det i stedet en taklekkasje, noe som viser at skadene er bygget opp over lengre tid. Sagsveen sier at de tekniske manglene ved konstruksjonen er dårlig utlufting av taket.

– Fuktighetene holdt seg inne i konstruksjonen fordi fuktighet fra lekkasjer utenfra og kondens innenfra ikke ble luftet ut, sier hun.

Seniorrådgiver i inspeksjonsfirmaet Mycoteam Ole Martin Stensli utførte en inspeksjon ved museet 16. februar i år. Han opplyser i en rapport av tidligere inspeksjon at det har oppstått uenigheter om hva som er påkrevd av videre tiltak i forbindelse med utbedring av fukt- og muggsoppskadene.

– Uenighetene var tilknyttet skadeårsakene, sier Stensli.

Årsakene er nå klargjort. De porøse trefiberplatene i ytterveggen på kontoret og pappen i takkonstruksjonen i trappegangen må fysisk fjernes. I tillegg må det overflaterengjøring til.

– Det som gjenstår er rengjøring av kjøkkenet og kjølerommet og fjerning av støv og muggsoppsporer. Til slutt må vi etterkontrollere og kvalitetssikre de utførte tiltakene, sier Stensli.

Bekymerer seg for de tilsatte

Museumsdirektør Egil Mikkelsen og avdelingsdirektør Lars Groseth skrev nylig i et brev til universitetsledelsen, at Kunsthistorisk museum er svært bekymret for de tilsattes helse og utrygge arbeidsplass i den 25 år gamle konserveringsbrakken.

«Det er viktig at vi i en situasjon med et mulig kostbart renoveringsarbeid, også er klar over at brakkeriggens alder tilsier at det innen få år sannsynligvis vil oppstå andre skader,» står det i brevet.

– Det er et spørsmål om hvor mye penger man skal benytte på en midlertidig brakke som allerede har stått altfor lenge, sier Sagsveen.

De ansatte ved museet vil ikke uttale seg, da de vil stå samlet om enhver uttalelse om saken.

Midlertidige løsninger

Teknisk avdeling har beregnet at det skal gå ca. 200 000 kroner til rengjøring og muggfjerning.

– Inntil endelig løsning for Kulturhistorisk museum med et nytt museumsbygg er på plass, vil vi måtte vurdere midlertidige løsninger, sier Sagsveen.

UiO har i flere år arbeidet sammen med Kunnskapsdepartementet om et nybygg for Kulturhistorisk museum, et konsept for det nye bygget og hvor det skal ligge, avklares om kort tid.

Powered by Labrador CMS