Studenter mangler jobbsikkerhet
13 prosent av unge yrkesaktive har ikke skriftlig arbeidskontrakt. Det er dobbelt så mange som i befolkningen generelt.
– En timelønn på 100 kroner uten overtidstillegg, samt mangel på faste arbeidstider, er ikke uvanlig blant studenter som jobber uten arbeidskontrakt, sier Olav Andresen, ungdomsansvarlig i Landsorganisasjonen i Norge (LO) Oslo.
I 2006 sto sju prosent i befolkningen generelt uten skriftlig arbeidskontrakt. Blant unge yrkesaktive mellom 16 og 24 år var 13 prosent uten kontrakt i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
«Line» har vært en av dem. I et halvt år sto studenten i en liten butikk uten skriftlig arbeidskontrakt. Hun ønsker ikke å oppgi navn av hensyn til arbeidsgiver, som er en god venn.
– Jeg syntes det var ubehagelig å jobbe uten kontrakt fordi jeg var bekymret for rettighetene mine, for eksempel hvis bedriften skulle gå konkurs. Jeg følte at noe som egentlig var arbeidsgivers ansvar ble arbeidstagers ansvar, når jeg måtte mase for å få kontrakt, sier hun.
Jobbultimatum
Ifølge Olav Andresen er den hyppigste årsaken til at studenter kontakter LO at arbeidsgiver presser dem til å jobbe mer enn de har tid til.
– Kontraktløse studenter som nekter å jobbe mer, kan få et ultimatum om å jobbe eller å miste jobben. Spesielt i eksamenstiden føler mange seg presset mellom deltidsjobben og studiene, sier han.
Andresen tror mange studenter godtar mye fra arbeidsgiver fordi de er avhengig av jobben for å få hjulene til å gå rundt.
I følge Arbeidsmiljøloven er arbeidsgiver pålagt å gi arbeidstaker skriftlig kontrakt. Kim-André Åsheim, organisasjonsarbeider ved LOs studentsenter, tror studenter mangler oversikt over hva de har rett på i arbeidslivet. Ukentlig får studentsenteret to til tre henvendelser som angår arbeidskontrakt.
Også Knut Elkjær, seniorinspektør i Arbeidstilsynet, tror flere unge hadde krevd arbeidskontrakt om de visste de hadde rett på det.
– Men mye deltidsjobbing og jobbing i kortere perioder kan forklare hvorfor det er mange unge uten arbeidskontrakt, mener han.
Flere følger loven
Norske bedrifter har likevel blitt flinkere til å følge loven. Antallet unge uten arbeidskontrakt er kraftig redusert de siste årene. I 2003 var 21 prosent uten kontrakt. I 1996 var tallet på hele 33 prosent.
Elkjær synes det er gledelig at tallene har gått ned, og tror nedgangen til dels skyldes arbeidsmarkedet.
– Det er vanskeligere for arbeidsgivere å få tak i arbeidskraft, og dette kan ha ført til at de følger reglene, sier han.
Andresen i LO mener flest jobber uten kontrakt i hotell- og restaurantbransjen.
Dette kan Elisabeth Rønning, som har utarbeidet undersøkelsen for SSB, bekrefte.
– Handel, restaurant, bygg og anlegg er yrkesgrupper som er overrepresentert blant de som ikke har arbeidskontrakt, sier hun.
Utelivsbransjen lite organisert
John Einar Bakketun i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Reiseliv påpeker at NHOs bedrifter er pålagt å gi de ansatte arbeidskontrakt, men mener det er mange useriøse bedrifter i bransjen.
– Det er kun cirka 2000 bedrifter, det vil si 15 prosent av utelivsbransjen i Oslo, som er organisert i NHO reiseliv, sier han.
Bakketun tror muligens en del ansatte ikke får arbeidskontrakt og dermed lavere lønn som en konsekvens av at en del bedrifter ikke er organisert.
– Men jeg tror flere kontroller fra myndighetenes side har hjulpet til å gjøre bransjen bedre.