BYTTES UT: Stipendiat Bjørghild Kjelsvik mister 1. oktober jobben som seminarleder for en ex.fac.-gruppe ved HF.

Velger masterstudenter fremfor stipendiater

Ved å bytte ut stipendiater med mastergradsstudenter som seminarledere slipper UiO å tilby stipendiatene fast stilling.

Publisert Sist oppdatert

Om tre uker mister Bjørghild Kjelsvik undervisningsansvaret i ex.fac. ved Det humanistiske fakultet (HF). Hun er stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, men stipendiatstillingen opphører 1. oktober. Da gir instituttet ansvaret for seminaret til en masterstudent, selv om seminarrekken bare er kommet halvveis.

– Jeg hadde selvfølgelig ønsket å fullføre ex.fac.-kurset jeg underviser i dette semesteret. Det har aldri vært noen intensjon fra min side å kapre en fast stilling, sier Kjelsvik.

Etter fireårsregelen i Tjenestemannsloven har du nemlig krav på fast stilling hvis du jobber samme sted midlertidig lengre enn fire år. På grunn av et opphold i ansettelsen er det ikke engang sikkert Kjelsvik ville hatt rett på fast jobb.

Leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Universitetet i Oslo, Ellen Dalen, mener Kjelsviks tilfelle er et ekstremt eksempel på UiOs frykt for at ansatte skal benytte seg av rettighetene sine.

– De er så redde for at ansatte skal benytte seg av sine rettigheter at de velger å diskriminere alle stipendiater. Jeg sier ikke at masterstudentene som tar over kurset ikke er kvalifiserte, men UiO er opptatt av å bruke de uten rettigheter. Å beholde de vitenskapelig flinkeste er en av universitetets største utfordringer, og da er ikke dette måten å behandle dem på.

Vanlig praksis

Dalen sier at henvendelsene NTL mottar tyder på at fireårsregelen brytes i stort omfang ved UiO, men at det er få som ønsker å fremme krav om fast stilling. Mange er uorganiserte og ønsker heller ikke å lage bråk, i frykt for at de ikke skal få videre jobb ved UiO.

Kristian Mollestad i Forskerforbundet bekrefter at tilfellet ikke er spesielt for HF-fakultetet.

– Slike saker finnes det eksempler på fra både HF, SV, MatNat og Medisin. Alt tyder på at dette er retningslinjer som styres fra UiO sentralt. Det er ulike måter å gjøre det på, selv om dette tilfellet kanskje er spesielt stygt. Spørsmålet er hvor attraktive UiO er som arbeidsplass når ansatte behandles på denne måten. Jeg forstår at enkelte kan oppleve dette som en bruk-og-kast-kultur.

Hovedtillitsvalgt i arbeidstakerorganisasjonen Parat, Ole Martin Nodenes, sier de ikke selv har behandlet noen slike saker, men at han på et generelt grunnlag mener dette er forkastelig.

LO-advokat Sigurd-Øyvind Kambestad har forståelse for at fagforeningene reagerer.

– Arbeidsgiver har alltid et visst spillerom i forhold til å tilpasse seg lovgivningen, men jeg skjønner at det i tilfeller som dette er et problem for ansatte å sette seg opp mot UiO, som tross alt er en attraktiv arbeidsplass for framtiden.

For studentansettelser

Leder i Det humanistiske fakultets studentutvalg, Wenche Danielsen Åsheim, er ikke utelukkende negativ til praksisen, sett fra studentenes ståsted.

– Selv om stipendiater har lengre fartstid og faglig er bedre kvalifisert, så kan masterstudenter være vel så bra. De er ofte mer engasjerte, noe som er viktig når det gjelder seminarundervisning. Her er ofte evnen til å engasjere studentene i studiene viktigere enn faglig dyktighet, sier hun.

Leder i Studentparlamentet Heine Skipenes mener dette først og fremst handler om dårlig personalpolitikk fra universitetets side. Han ser problemet med lavere kvalifiserte undervisere.

– Det er uheldig dersom studentene må lide fordi UiO ikke ønsker å ansette undervisningspersonell i faste stillinger.

– Problemfritt

Instituttleder Hanne Gram Simonsen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier sier at gjennomføringsstipendet er lagt opp slik at det avsluttes etter fire år.

– Alle stipendiater vet at stillingene deres er midlertidige. Poenget er å gjøre dem kvalifiserte for andre jobber, også andre steder enn ved universitetet. Med dagens ordning får vi utdannet masse gode folk. Dette er vår måte å gi både stipendiater og studenter arbeidserfaring.

Hun mener det er merkelig å si at universitetet er mest opptatt av å gi vikariater til de uten rettigheter, heller enn til de best kvalifiserte.

– Hele poenget er at det må avsluttes etter fire år, nettopp fordi det bare er en midlertidig stilling. Faste stillinger vil vi lyse ut.

Ifølge HR-direktør ved UiO, Anita Sandberg, venter man på en avklaring fra Kunnskapsdepartementet om hvordan fireårsregelen skal tolkes.

– I påvente av at det skal tas en beslutning må vi være spesielt aktsomme. Jeg kjenner ikke til det konkrete tilfellet, men slike saker er aldri enkle og har alltid mange sider som kan føre til ulemper for enkelte stipendiater, sier Sandberg.

Powered by Labrador CMS