Ble tilbudt hemmelig fallskjerm
To uker før avskjedigelsen fikk Arnved Nedkvitne tilbud om to årslønner for å gå frivillig fra jobben. En innrømmelse av dårlig lederskap, mener BI-professor.
Publisert
Sist oppdatert
– Avtalen innebar at jeg ikke skulle vise meg på instituttet eller fortelle noen om avtalen, sier Arnved Nedkvitne.
I februar 2009 fikk Arnved Nedkvitne sparken fra stillingen som professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Oslo (UiO). Nå kommer det fram at han ble tilbudt å gå av frivillig i bytte mot to års permisjon med lønn. Avtalen skulle holdes hemmelig.
Universitas har sett korrespondansen der det fremgår at UiO ønsket å tilby Nedkvitne en «minnelig løsning». Forutsetningen var at Nedkvitne skulle fratre stilling senest når permisjonstiden på to år var forbi, og at den tidligere professoren ikke skulle ha tilknytning til Historisk institutt i permisjonstiden. Professoren skulle fortsatt ha muligheten til å veilede studenter, men dette måtte skje utenfor instituttet.
– Innrømmelse av dårlig lederskap
Petter Gottschalk, professor ved institutt for organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI, mener tilbudet er en innrømmelse av forsømmelse fra UiOs side.
«Tilbudet kan tolkes som at universitetsledelsen vedgår at de også har svin på skogen.»
Petter Gottschalk, professor ved BI
– Når universitetet går såpass langt i sitt tilbud, mener jeg det er en innrømmelse av dårlig lederskap. Tilbudet kan tolkes som at universitetsledelsen vedgår at de også har svin på skogen, og derfor ikke ønsket seg en rettssak av frykt for utfallet, sier Gottschalk.
Ut fra et økonomisk perspektiv har Gottschalk forståelse for tilbudet fra UiO.
– I det private arbeidslivet er det vanlig at personalkonflikt løses med penger, men det er veldig spesielt at man kommer med et slikt tilbud i offentlig sektor.
Han mener UiO ønsket å unngå negativ oppmerksomhet og de økonomiske omkostningene som et nederlag ville ha medført.
– Å avskjedige en professor er sjelden kost og en ripe i lakken for universitetet. Det er et stort nederlag, og derfor gjør man det man kan for å unngå den negative oppmerksomheten en slik konflikt skaper. I tillegg ønsker man å unnslippe de kostnadene som et nederlag i rettsapparatet ville ha påført universitetet.
– Et økonomisk pressmiddel
Nedkvitne avslo umiddelbart tilbudet fra UiO.
– Jeg finner det merkelig at universitetet tilbyr fallskjerm som løsning på en personalkonflikt som har utspring i akademisk uenighet. Hvis jeg ikke hadde hatt den økonomien som jeg har, ville det vært vanskeligere å takke nei.
Nedkvitne ser på fallskjermen som et økonomisk pressmiddel for å få det til å fremstå som om han innrømmet å ha oppført seg utilbørlig slik at den eneste løsningen var å gå av.
– Siden fallskjermen skulle holdes hemmelig, ville det se ut som jeg selv fant ut at min kritikk gjorde min situasjon uholdbar. Det ville gjort det litt for enkelt for lederne å stoppe en fagpolitisk kritikk, sier han.
Nedkvitne forteller at de prinsipielle sidene ved saken var avgjørende for at han valgte å ta saken til domstolen.
– Jeg ønsket å få avklart om det var anledning til å avskjedige en professor på grunn av konflikt med ledelsen, og at domstolen skulle vurdere hensynet til arbeidsmiljøet kontra den akademiske retten til å kritisere rammevilkårene ved universitetet.
– Angrer du på at du takket nei?
– Nei. Hvis jeg hadde tatt imot tilbudet, ville jeg aldri ha visst hvilket utfall saken hadde fått. Dessuten mener jeg at saken har skapt større klarhet om hvor vi i dag står, og dermed et grunnlag for at andre kan føre kampen videre, sier Nedkvitne.
UiO vil ikke kommentere
Professor i biologi Kristian Gundersen en av Nedkvitnes støttespillere i konflikten med universitetsledelsen, synes det ikke er noe prinsipielt i veien for at UiO tilbød Nedkvitne en fallskjerm. Han er derimot svært kritisk til UiO ikke maktet å få i stand andre løsninger.
– Det har blitt oppnådd minnelige ordninger med professorer i langt alvorligere saker enn i Nedkvitnes. Universitetet kunne funnet en løsning som innebar at Nedkvitnes utvilsomme faglige kvalifikasjoner kunne blitt benyttet, samtidig som man fant en løsning på konflikten på Historisk insitutt.
Universitetsdirektør ved UiO Gunn-Elin Bjørneboe ønsker ikke å kommentere saken.
– Denne saken er avsluttet fra universitetets side, sier Bjørneboe, som heller ikke ønsket å svare på om fallskjermer er vanlig praksis for å løse personalkonflikter ved UiO.
