
Når lønn blir lån
Jobber du mye ved siden av studiene? Da kan du risikere å miste stipendet ditt.
En ny analyse fra Lånekassen viser at flere studenter enn før tjener mer eller har høyere formue enn de fastsatte beløpsgrensene. Studenter som har inntekt eller formue over beløpsgrensene får like mye i støtte som andre, men de får en mindre andel som stipend.
Jeg må bare lukke øya og trykke play, og se hva som skjer når jeg er ferdig studert. Men jeg vet at det kommer til å bli jævlig mye lån
Brage Wesche Guttormsen (30), student
Brage Wesche Guttormsen studerer journalistikk på OsloMet. Det er et fulltidsstudium med 80 prosent oppmøtekrav i de fleste fag. Ved siden av studiene jobber han som tilkallingsvikar på NRK. Han skjønner allerede at jobben kan komme til å koste ham dyrt når han er ferdig med studieløpet.
– Jeg må bare lukke øya og trykke play, og se hva som skjer når jeg er ferdig studert. Men jeg vet at det kommer til å bli jævlig mye lån, sier Guttormsen.
Guttormsen er over 30 år og har derfor fått innvilget tilleggsstipend for voksne. Tross frykten for dagen nedbetalingsplanen fra Lånekassen kommer, ser han seg nødt til å jobbe ved siden av studiene.
– Jeg har et boliglån jeg må betale ned på hver måned. Etter at den fakturaen er betalt hadde jeg stått igjen med omtrent 3000 kroner i minus på konto, hvis det ikke hadde vært for NRK-jobben, sier Guttormsen.
Han forteller at det er vanskelig å kombinere studier og jobb når renten øker og det generelt blir dyrere å leve. Dessuten synes han det er dumt å ikke bruke studietiden til å få mest mulig relevant erfaring som han kan ta med seg inn i arbeidslivet.
En tidskabal
Kunnskapsdepartementet mener at inntektsgrensen legger til rette for en balanse mellom tidsbruk på studier og betalt arbeid. Guttormsen syns ikke det fungerer særlig godt.
– Det fungerer ikke at studier har samme inntektsgrense og mengde støtte i året, når alle studier har helt ulike oppmøtekrav. Det burde gå an å gjøre noen vurderinger her.
Han forteller selv at han føler at hverdagen ikke går opp.
– Jeg har flere ganger hatt obligatorisk studiedag og dratt rett på nattevakt etter undervisning. Da fungerer man jo ikke.

Han har forståelse for at det finnes en beløpsgrense for inntekt, men synes spesielt studier med 80 prosent oppmøte burde få en tilpasset utbetalingsplan.
Tydelig økning
Tallene fra Lånekassen viser at det de siste årene har vært en økning i andelen studenter som går over Lånekassens beløpsgrenser. Mens det i perioden 2014–2021 var mellom 18 og 20 prosent av studentene som tjente over eller hadde høyere formue enn beløpsgrensene, økte dette til 27 prosent av studentene i 2023.
Leder for analyse i Lånekassen, Beate Ellingsen, tror at det er flere forhold som spiller inn som påvirker økningen.
– Undersøkelser viser at studenter generelt jobber mer enn tidligere. Et annet forhold er at det er blitt flere eldre studenter som tar opp studielån, og de har ofte høyere inntekt enn yngre. Den faktiske lønnsutviklingen ble også noe høyere enn prognosene som lå til grunn når grensene for inntekt og formue ble bestemt, forklarer Ellingsen.
Studenter med forutsetninger til å jobbe skal ikke bli straffa for å legge inn noen timer ekstra innsats på jobben
Kaja Ingdal Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon
Studier som hovedprioritet
Kaja Ingdal Hovdenak er leder for Norsk studentorganisasjon. Hun mener at studiestøtten er for lav for at studenter kan ha studier som hovedprioritet.
– Studenter med forutsetninger til å jobbe skal ikke bli straffa for å legge inn noen timer ekstra innsats på jobben.
Ifølge Hovdenak er det sikreste tiltaket for at alle studenter skal ha en trygg og forutsigbar økonomi å øke studiestøtten og knytte den til 1,5 G. 1,5 G er grunnbeløpet i folketrygden, og ligger på 186 042 kroner per 01.05.2024. Til sammenligning ligger Lånekassestipendet på 166 859 kroner for perioden 2025/2026.
Hovdenak etterlyser en helhetlig gjennomgang av Lånekassens støtteordninger som skal bidra til å sikre en forutsigbar studentøkonomi for alle studenter.