Brukte mest på valgkamp − tapte

Det kostet å bli synlig i kampen om rektorstolen ved Universitetet i Oslo. I alle fall for de tapende kandidatene. UiO bistod med støtte til valgkampen på opptil 100.000 kroner for hvert av de tre rektorlagene som stilte. Universitas har fått innsyn i hva pengene gikk til. 

Haribo og PR-hjelp

Team Harbo, med dekan ved det medisiniske fakultetet Hanne Flinstad Harbo i spissen, brukte over 93.000 kroner på valgkampen. Mesteparten gikk til det profilerte kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen. Med bakgrunn fra politikk og presse tilbyr de støtte til strategisk kommunikasjon, krisehåndtering og politisk rådgivning, opplyser byrået på sine nettsider.

Inntektene til selskapet var på over 70 millioner i 2023 og de har både TiKToK og Petter Stordalens Strawberry Group i sin kundeliste. Totalt fakturerte Krusen Larsen over 80.000 kroner for å utvikle Team Harbos grafiske profil, designe plakater og brosjyrer, samt å bidra med rådgivning, opplyser rektorkandidat Hanne Flinstad Harbo til Universitas på epost.

I tillegg hadde hennes team en utgift på rundt 14.000 tusen kroner til trykking av valgkampmateriell og promotering i sosiale medier.

Ikke nok tid

Harbo skriver at bistanden fra Kruse Larsen var nødvendig. 

«Alle i teamet er i travle lederposisjoner ved universitetet. Vi prioriterte å bruke valgkampbudsjettet der vi hadde størst behov for bistand», skriver hun. 

På spørsmål om hvordan Harbo ser på bruken av PR-rådgivning i en akademisk valgkamp svarer hun at «Vi fikk bistand til utforming av kommunikasjon og ikke «PR-rådgivning». Når det legges opp til aktiv valgkamp over 11-12 uker for folk som er i fulle, krevende stillinger mens valgkampen pågår, var det nødvendig å få praktisk bistand av andre utenfor teamet.»

Kruse Larsen har hovedsakelig hjulpet dem med å spre Harbos valgplattform i digitale kanaler, opplyser Harbo. 

–Var det byråets idé å dele ut Haribo-godteri på Blindern? 

«Nei, dette var vår ide og heller ikke noe vi drøftet med byrået.», skriver Harbo. Hun opplyser ikke om hvor mye penger som ble brukt på Haribo-godteriet. 

Svakere kort

Heller ikke for rektorkandidat Giske Ursin og hennes lag hjalp det å ha et kommunikasjonsbyrå i ryggen. 

Ursin opplyser at de brukte over 70.000 kroner på tjenester fra markedsføringsbyrået Bloom Oslo. Ved sitt hovedkontor i Kongens gate 21 tilbyr de tjenester blant annet innen merkevarebygging og digital markedsføring. Ursin mener utgiftene til kommunikasjonsbyrået var nødvendig, særlig siden de var det eneste eksterne rektorteamet som stilte til valg. 

«Som eksternt team hadde vi ikke muligheten til å bruke våre dekanstillinger og en intern kommunikasjonsavdeling for å formidle hva vi gjør som UiO-ledere. Det ga oss en utfordring de to andre teamene ikke har.», skriver hun på e-post til Universitas. 

Ursin opplyser at Bloom Oslo hovedsakelig hjalp til med å utforme og distribuere karuseller på sosiale medier. Hjelpen var særlig nyttig i innspurten til valget, for å kunne formidle valgprogrammet deres på nett, skriver Ursin. 

«Formidling av et teams styrker på en måte som treffer både studenter og ansatte i sosiale medier, er selvsagt viktig i en valgkamp.»

– Hva var vurderingene bak å bruke en så stor andel av budsjettet på reklamebyrå og annonsering?

«Synlighet i sosiale medier er vanskelig når man ikke allerede er etablert, og derfor vurderte vi at betalt spredning var beste løsning.», skriver Ursin.

Vinneren brukte minst

Påtroppende UiO-rektor Ragnhild Hennum og hennes team hadde imidlertid en annen strategi. De brukte under 30.000 kroner på deres kampanje. 20.000 kroner ble brukt til å hyre inn to yngre personer for å lage innhold til sosiale medier. Rundt 9.000 kroner gikk til trykking av 200 plakater og 1.000 løpesedler ved UiOs eget grafiske senter. Det opplyser Hennum på epost.

«Vi brukte det vi synes vi hadde behov for», skriver Hennum på spørsmål om hvorfor de brukte en så liten del av de tilgjengelige midlene.

På spørsmål om de kunne gjort mer for å nå ut til flere studenter og ansatte skriver Hennum at «vi deltok i mange åpne møter, skrev flere innlegg i Uniforum, Khrono og Universitas og var aktive i sosiale medier. Etter vårt syn gjorde vi mye. Men det hadde sikkert vært mulig å gjøre mer.»

Levende universitetsdemokrati

Valgkampmidlene stilles til disposisjon for rektorkandidatene gjennom universitetsdirektøren. Nåværende direktør Arne Benjaminsen sier hensikten er å hjelpe kandidatene til å bli mer synlige, samt nå frem med sitt program. Det er særlig viktig for å nå studentene, som Benjaminsen beskriver som den vanskeligste gruppen å nå i valgkampen. 4006 studenter avga sin stemme ved årets valg, som er en økning på nesten syv prosent fra forrige valg.

Selv om det er stor variasjon i hvor mye midler kandidatene har brukt, og at rektorkandidater ved Universitetet i Bergen kun får 75.000 til disposisjon, mener ikke Benjaminsen at 100.000 er for mye.

 – Vi ønsker en god og rettferdig valgkamp der kandidatene får vist seg fram for studenter og ansatte. Hensikten er å synliggjøre kandidatene og gjøre universitetsdemokratiet så levende som mulig, sier han.

I tillegg til å gi kandidatene økonomisk støtte til valgkampen, hjalp universitetet også kandidatene på andre måter.

– Vi har arrangert flere debattmøter og tilbudt kurs i scenetrening for kandidatene som ønsket det, sier universitetsdirektøren.

Benjaminsen opplyser at det ikke er lagt noen føringer for hvordan kandidatene bruker valgkampmidlene, utover at de må være i tråd med reglene for bruk av statlige midler. 

– To av kandidatene har brukt midlene på PR-byråer. Har dere noen tanker om dette?

– Nei, vi har tenkt at formålet er at kandidatene skal få synliggjort seg selv og sitt program. Å kjøpe hjelp fra byråer mener vi er greit, så lenge kontraktene inngås på riktig måte. 

Benjaminsen legger til at universitetet har fremforhandlet rammeavtaler med ulike byråer, og at kandidatene skal bruke disse avtalene for å kjøpe kommunikasjonstjenester.