Dette vil politikerne gjøre for studentene

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet vil styrke studentøkonomien og knytte studiestøtten opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G). I tillegg vil de gjøre det enklere å være forelder og student ved å gi studenter med barn tolv måneder med studiefinansiering.

De vil bevilge penger til 3000 nye studentboliger i 2025 og opprette flere studieplasser over hele landet. De vil satse på desentralisert utdanning og etablere utdanningssentre der universitetene og høyskolene ikke dekker behovet for utdanning.

På studieplassene er blant annet teknologi og realfag ønsket, men AP vil også beskytte fag innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. De vil sikre at de mindre og sårbare språk- og kulturfagene opprettholdes for å sikre nasjonal kunnskapsberedskap.

Høyre

Høyre vil øke kvaliteten på undervisningen og gjøre det lettere for studenter å studere på fulltid. De ønsker å gjøre flere grep som vil bety mer penger i lommeboken for den enkelte student. Høyre vil øke studiestøtten og sette opp inntektsgrensen til Lånekassen, samt innføre skattekutt.

«Vil vil kutte skattene for alle, og gi unge som er i jobb et ekstra jobbskattefradrag.», forteller Høyres leder og statsministerkandidat Erna Solberg i en epost til Universitas.

Høyre vil bygge og oppgradere flere studentboliger. De vil slippe til private og ideelle utbyggere på dette markedet.

«Vi vil ha opp tempoet på byggingen av flere studentboliger, og sørge for raskere saksbehandling i kommunene for å få det til», forteller Solberg.

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet vil øke stipendandelen for studenter som fullfører studiene til normert eller kortere tid. 

De vil bruke lånekassen som motivasjon for å få flere til å ta etterspurte utdanninger. De vil prioritere studieplasser innen realfagene og innføre insentiver for dyktige realfagsstudenter som vil jobbe i skoleverket.

I sitt forslag til partiprogram, vil FrP legge til rette for at en større andel private aktører kan bygge studentboliger på lik linje med studentsamskipnadene. Dette vil effektivisere og kutte kostnadene, mener de. De vil også innføre en prøveordning med kombinerte omsorgs- og studentboliger.

Sosialistisk Venstreparti

SV vil gi 40 prosent som stipend etter fullførte studiepoeng og presse studiestøtten opp til 2G. Det vil si en dobling av dagens grunnbeløp, som per 1. mai 2024 er 124 028 kroner. 

SV vil bygge 6000 studentboliger i året, til målet om en nasjonal dekningsgrad på 30 prosent er nådd. Stortingsrepresentant for SV Grete Wold, forteller at de vil kjempe for at studentene får dette.

– Jo flere stemmer vi får, jo mer studiestøtte og studentboliger får studentene, sier Wold.

SV vil bruke kvotering for å bekjempe skjev kjønnsbalanse i høyere utdanning. De ønsker en endring i dagens opptakssystem ved å legge mer vekt på intervjuer og opptaksprøver i søknadsprosessen.

Senterpartiet

Senterpartiet vil sikre tilgjengelige utdanningstilbud i hele landet. De ønsker også mer involvering av studenter i forskning og større innslag av praksis i utdanningen.

Sp vil heve studiestøtten til 1,5G og styrke studenters kjøpekraft. De vil, i tillegg til å bygge 3000 nye studentboliger, også renovere eksisterende boliger.

– Sånn heves også levestandarden til disse studentene, sier stortingsrepresentant for Sp Marit K. Strand.

For Sp er et viktig punkt å tilrettelegge for studenter med barn og gjøre det lettere for dem å fullføre utdanningen.

– Det er viktig å sikre studenter med barn. Her er det viktig med permisjon, fleksibilitet og økonomisk støtte, sier Strand.

Kristelig Folkeparti

KrF vil tilrettelegge for at man skal kunne studere på heltid om man vil. De vil øke den totale studiestøtten til 1,5G.

KrF vil prioritere en tiltakspakke for studenter med barn. De vil ha tilpassede studieløp og en økt studiestøtte på 2G fordelt over tolv måneder. KrF ønsker også flere studentboliger tilrettelagt for studenter med barn. Nye studentboliger skal ha så lavt klimaavtrykk som mulig.

KrF vil forsterke arbeidet med oppfølging av psykisk helse blant studenter. KrF ønsker også å styrke de tjenestene som skal ta vare på studentenes helse og åndelige behov.

Venstre

– For at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, må studentenes økonomiske situasjon bedres. Venstre vil øke studiestøtten til 1,5G og øke inntektsgrensen for hvor mye en student kan tjene, sier stortingsrepresentant for Venstre Ingvild Wetrhus Thorsvik. 

De vil bygge minst 3000 studentboliger i året, for at minst 20 prosent av studenter i Norge kan bli tilbudt en slik bolig.

– Venstre vil gi studentsamskipnadene fritak fra kommunal eiendomsskatt og bygge studentboliger på tilgjengelige statlige tomter, sier Thorsvik.

De ønsker en forutsigbar finansiering av studentsamskipnadene slik at de kan tilpasse nivået på helse- og mestringstjenesten etter behov. Venstre vil også styrke bevilgningen til det psykiske helsetilbudet. 

Miljøpartiet De Grønne

De Grønne mener at høy kompetanse er viktig for at Norge kan bli til et bærekraftig samfunn. MDG vil blant annet bygge flere studentboliger og oppgradere de eldre studentboligene til en bedre miljøstandard.

I deres foreløpige partiprogram vil de øke studiestøtten til 1,5 G og fordele den over 12 måneder. I dag er den fordelt over elleve. De vil øke støtten til 2,5 G for studenter med barn og studenter med nedsatt funksjonsevne. MDG vil også at utdanningsinstitusjoner legger til rette for at funksjonshindrede og gravide får gjennomført praksis ved sin utdanning.

MDG skriver i sitt foreløpige arbeidsprogram at de vil løfte studenters psykiske helse ved å støtte flere møteplasser og øke det statlige tilskuddet til samskipnadenes helsetjenester. 

Rødt

Rødt sitt mål ikke er økt folk i høyere utdanning, men de ønsker at alle skal ha rett på gratis utdanning. De ønsker fullstipendisering for alle studenter og vil øke studiestøtten til 2,5 G. 

Rødt vil ha statstilskudd til minst 5000 nye studentboliger årlig og opprettholde et desentralisert utdanningstilbud. Kommunene må legge til rette for bygging av studentboliger.

Ifølge Rødt sitt forslag til arbeidsprogram, vil de ha et eget tilbud om psykisk helsehjelp for studenter uavhengig av studiested. De uttrykker at studentene selv må få styre sitt lokale velferdstilbud, men også at det offentlige må ta mer ansvar.

De vil ha en egen arbeidsmiljølov for studenter og styrking av studenters sosiale rettigheter.