Byråkrati-krisen

Tarald Laudal Berge (25)

Hva: Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Hvor: Réunion, L’université de la réunion

– Jeg hadde to problemer. Det første var at jeg hadde problemer med å få karakterene mine fra universitetet jeg utvekslet til. Det var nok ikke UiO sin feil, men det var et oversendingsproblem som tok ganske lang tid. Da jeg først fikk karakterene var de feil, så da måtte jeg purre for å få nye. Et halvt år etterpå fikk jeg endelig de riktige karakterene, som jeg trodde var blitt sendt direkte til UiO. Da jeg ikke fikk gjort om lånet mitt til stipend, skjønte jeg at de ikke var blitt sendt likevel. Karakterutskriften min lå nemlig på informasjonsavdelingen ved UiO, og for å få tak i de papirene måtte jeg dra dit, hente papirene og levere de til SV-fakultetet. Av en eller annen grunn ble de papirene borte, så da måtte jeg repetere hele greia og dra til informasjonskontoret igjen. Heldigvis hadde de en kopi der, slik at jeg fikk godkjent karakterutskriften. Når det først gikk, så gikk det, men jeg syns det tok unødvendig lang tid. Jeg har enda ikke fått omgjort lånet mitt for dette semesteret til stipend. Så selv etter to forsøk på å levere karakterutskriftene mine fra Réunion har altså ikke UiO klart å oversende informasjon om mitt utvekslingsår til Lånekassen. Det er egentlig ganske sjokkerende.

Cristopher Straume (27)

Hva: Universitetet i Oslo, Institutt for musikkvitenskap

Hvor: Paris, Université Paris-Sorbonne

– For å komme inn på Sorbonne må man ha studiekort, men for å få dette studiekortet måtte man inn på et kontor i Sorbonne-bygningen. Det gjorde det vanskelig å få studiekort og adgang til bygningen. Da jeg kom til Paris fikk jeg fortalt at det var mange skjemaer jeg skulle ha sendt inn før jeg kom ned dit. Jeg tror ikke det var musikkvitenskap sin skyld, men heller hjemmesiden til universitetet i Paris som er uforståelig. Jeg hadde ni fag og fikk elleve poeng til sammen. Jeg tror ikke de ni fagene er verdt 90 poeng, men jeg tror de er veldig mye mer verdt enn de elleve poengene jeg fikk godkjent. Det tok veldig lang tid å få ettergodkjent fagene jeg hadde tatt. UiO ville ha noen papirer som jeg ikke hadde tilgang til, og som det ikke var mulig å få tak i fra universitetet i Paris. Det eneste jeg fikk var en link til mine resultater på nett, men UiO ville ha et signert og stempla dokument som ikke eksisterte lenger. Det var vanskelig å få ettergodkjenninga, men det ordna seg til slutt. Det jeg skulle ønske var at alt var digitalt. Postgangen i Frankrike er ekstra lang, så det tok lang tid å få i stand alle papirer.

Mirlind Shala (23)

Hva: Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap

Hvor: American University, Washington D.C.

– Allerede før jeg dro på utveksling hørte jeg med instituttet på Blindern om det var mulig å få et spesifikt fag godkjent, slik at da jeg kom tilbake til Oslo igjen skulle jeg slippe å ta et av fordypningsemnene på statsvitenskap. Det som var problemet med masteropptaket var at de ikke hadde tatt høyde for at ett av fordypningsemnene var tatt i USA, så jeg kom først ikke inn på master. Det ble et stort problem. Jeg ringte instituttet og forklarte at de hadde oversett et emne, som da skulle ha erstattet internasjonal politikk 2. Da opptakskomiteen fikk vite dette, kom jeg likevel inn på masterutdanningen. Jeg mener at dette er et problem som det bør opplyses om, da det kan ha store konsekvenser. Jeg hadde en veldig nervepirrende sommer, og var svært frustrert. Heldigvis ordna det seg.

Maria Horvei (24)

Hva: Universitetet i Oslo, tyske studier

Hvor: Universitet i Berlin

– Vi fikk beskjed om at det bare var to studieplasser i Berlin og veldig mange ville dra. Vi fant derfor ut at det var fullt mulig å søke til Berlin gjennom andre fag. Jeg endte opp med å søke gjennom kulturstudier istedenfor tyskstudiet. De ga oss ikke full informasjon, og vi måtte få informasjon gjennom andre studenter. Jeg var overlatt på egenhånd til å finne ut av universitet. Det gikk heldigvis greit å begynne på universitetet i Berlin, fordi det var flere norske elever der jeg kunne få hjelp av. Helt alene hadde nok vært vanskelig. Å få godkjent fag var ikke noe problem da jeg visste hvilket fag jeg manglet på studiet mitt.

Maria Klokkersund (23)

Hva: Universitetet i Oslo, Kultur og kommunikasjon

Hvor: Universitetet i Roma

– Du må være veldig motivert til å dra på utveksling, fordi du ikke får noe hjelp av den internasjonale seksjonen. De sa jeg kunne søke gjennom dem og ta frie emner der nede. Men det var ingenting som stemte, og jeg ble tvunget til å ta orientalske studier i Roma. UiO hadde ingen kontakt med universitet i Roma. Det var helt forferdelig i begynnelsen. Jeg ville dra hjem, fordi det ikke var noe system på ting. Jeg måtte gå og be hver enkelt universitetslærer om jeg kunne ta faget deres. Jeg holdt på å miste studiepoengene mine fordi det tok så lang tid å melde meg opp, men heldigvis fant jeg noen hjelpsomme italienske professorer som hjalp meg og lagde eksamener til meg. Humanistisk fakultet ved UiO gjorde veldig lite, men de prøvde å ringe universitet i Roma noen ganger. Det gikk greit å godkjenne fag når jeg først fikk forhåndsgodkjenning

Anders K. Engdahl (22)

Hva: Universitetet i Oslo, Kjemisk institutt

Hvor: Universitetet i Hamburg

Jeg hadde problemer med å finne fag og fagbeskrivelser. Søknaden om forhåndsgodkjenning tok lovlig lang tid. Jeg søkte i slutten av mai og fikk svar i slutten av august. I slutten av juni fikk jeg et brev der det stod at de hadde sendt søknaden fra Matnat-administrasjonen over til kjemisk institutt for faggodkjenning. Det trengte de tydeligvis en måned på. Jeg opplevde dessuten at den avtalen jeg søkte på som førstevalg, ikke lenger var gyldig. Det var en avtale mellom kjemisk institutt i Oslo og ETH i Zürich. Den hadde instituttet glemt å fjerne fra nettsidene. Ellers vil jeg si at forventningen om at utvekslingsstudenter skal ta ordinær studieprogresjon mens de utveksler er helt urealistisk. Utvekslingsavtalene må skreddersys mye bedre for at det skal være mulig. Jeg sitter for tida i Tyskland og legger emnekabal fordi jeg ikke finner emner som passer for meg her nede. Siden jeg følger emner og labkurs som er relativt avanserte og i tillegg er på et fremmed språk og forutsetter en del forkunnskaper må jeg bruke alle krefter på disse, noe som resulterer i at jeg ikke får brukt tid på sosialisering.

Margrethe Knudsen (22)

Hva: Universitetet i Oslo, Afrikanske og asiatiske studier

Hvor: National Taiwan University

Jeg levde ganske lenge i god tro på at jeg hadde fylt ut alle skjemaer riktig og ikke minst alle da jeg dro, men så fikk jeg, gjennom venninner, høre om skjemaer jeg manglet. Jeg tok da kontakt med UiO og fortalte om dette, men jeg fikk ikke noe videre svar, så jeg antok at det var greit. Jeg gravde meg ned i hauger med lekser, gikk på skolen og ble med i skolens cheerleading-klub og trodde alt var fint. Da fikk jeg en mail fra UiO på en fredag om at jeg ikke hadde fylt ut søknad om permisjon eller søkt om utvidelse av studieplanen min. Mailen var en lengre mailutveksling mellom forskjellige instanser på HF og IKOS, og det sto veldig tydelig mellom linjene at de hadde lyst til å kaste meg ut. Etter å ha gått på UiO i tre år vet jeg at det er håpløst å få svar på mail på en fredags ettermiddag, men da jeg ikke fikk noe svar på saken mandag heller, begynte jeg å bli lettere bekymret. Jeg er så heldig å ha en mamma som bryr seg om utdanningen min, så hun ble satt på saken, men hun ble ikke noe klokere heller. Hun ringte til den personen jeg fikk beskjed om å ta kontakt med, men endte opp med å bli satt videre til fire forskjellige kontor, på grunn av syke barn, avspasering og USA-tur, før hun fikk beskjed om å ringe tilbake neste dag. Jeg kan helt klart si at det ikke er særlig hyggelig eller motiverende å sitte på andre siden av jorden og vite at UiO kanskje har lyst til å kaste deg ut. På tirsdag fikk mamma heldigvis til slutt tak i noen som kunne svare på noe, og heldigvis fikk jeg beskjed om at det hadde vært «litt for mange kokker», og at jeg ikke behøvde å bekymre meg i det hele tatt, og jeg behøvde aldeles ikke å gjøre noe, de skulle ordne alt for meg. Hvorfor gjorde de ikke bare det med en gang?

Rachel Hjorth-Jenssen (22)

Hva: Universitetet i Oslo, Kultur og Kommunikasjon

Hvor: Det amerikanske universitetet i Kairo

Det er bare en person som jobber med utveksling på SV-fakultetet, og jeg hadde 1000 spørsmål men fikk ikke svar på alle. Men når jeg først fikk svar så var jeg fornøyd. Jeg fikk ikke så detaljert informasjon om hva jeg skulle gjøre. Jeg skulle gjerne sett at de var litt mer spesifikke på hjemmesiden og ga litt mer hjelp der. Det var et ganske treigt system, og det var vanskelig å finne nok informasjon om universitetet i Kairo når man ikke kjente noen som hadde vært der før. Men under selve oppholdet i Kairo var det god oppfølging fra studieveileder.

Mari Vinjar (30)

Hva: Universitetet i Oslo, Lektor i norsk og samfunnsfag

Hvor: University of Cape Town

Jeg reiste gjennom en sentral UiO-avtale mellom SV-fakultetet og Cape Town. Det var veldig mange hindringer underveis for å komme seg dit og veldig mange mennesker man måtte gå gjennom. Noen var greie og noen var ikke det – det virket faktisk som om det var om å gjøre alt vanskeligst mulig. Det var vanskelig å finne fag og SV var veldig strenge og lite samarbeidsvillige. Jeg måtte snakke med rådgiverne på UV-fakultetet for å finne ut hva som kræsjet med praksis eller ting som er essensielt for lektorprogrammet. Og det er ofte ting kræsjer, noe som gjør alt veldig komplisert, selv om jeg tror det fungerer bedre nå. Av rådgiverne på SV skulle jeg få hjelp med fagene som passet til samfunnsfag, men det fikk jeg veldig lite hjelp til. Jeg fikk faktisk beskjed om at hvis jeg holdt meg i Europa hadde det vært greit, men siden jeg skulle til Afrika ble det nesten for vanskelig. Men jeg fikk godkjent fag til slutt.

Victoria Steinland (22)

Hva: Universitetet i Oslo, Kultur og Kommunikasjon

Hvor: La Sorbonne i Paris

Jeg synes først det var lett å søke da alt foregikk på nett. Men det tok litt tid før alt falt på plass. Det var ikke så veldig mye tilrettelagt i forhold til å finne et sted å bo og hvordan man forholder seg til det franske universitetet. Kommunikasjonen mellom det franske universitetet og SV-fakultetet var virkelig dårlig. Jeg synes at UiO krever litt for mye av studentene. Det endte med at jeg fikk tatt mindre studiepoeng, da man må ta mye flere fag for å få norske 30 studiepoeng. Det er opptil åtte fag man må ta på universitet i Paris for å få 30 norske studiepoeng. Jeg skulle ønske at UiO hadde satt seg litt mer inn i utfordringene ved å flytte til Frankrike.

Ragnhild Grønning (22)

Hva: Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap

Hvor: Washington D.C., American University of Washington

Jeg syns det var problematisk å få den informasjonen jeg trengte, jeg måtte finne ut av det meste selv. Det kunne vært bedre organisert. Når jeg spurte på infosenteret på SV-fakultetet så sa de bare «dette vet vi ingenting om». Jeg visste om andre studenter som hadde gått på det universitetet jeg skulle gå på før, så jeg fikk mye informasjon gjennom dem. Det beste er å spørre andre studenter som har vært der før, det hadde vært verre hvis jeg skulle funnet ut av alt selv.

Ingunn Vedel (22)

Hva: Universitetet i Oslo, Internasjonale studier

Hvor: Fudan Univercity i Shanghai

Jeg utvekslet til Shanghai, og var den andre som skulle dit fra UiO, da det var en helt ny avtale. Jeg ble henvist til han ene studenten som var der, men han svarte ikke på mail. Det var virkelig vanskelig å finne ut hvilke skjemaer universitetet i Shanghai ville ha, og jeg fikk null informasjon gjennom HF-fakultetet. Jeg måtte ringe til Shanghai flere ganger og få usikre bekreftelser på gebrokken engelsk. Det var veldig stress før jeg skulle dra til Kina da jeg virkelig ikke visste hva jeg dro til. I Kina var det vanskelig å finne sted å bo og finne frem til alt på universitetet, men det ordnet seg til slutt. Og alle fagene mine ble godkjent.

Kristin Celuis (22)

Hva: Universitetet i Oslo, Insitutt for statsvitenskap

Hvor: Lyon, Sciences Po Lyon

Jeg utvekslet gjennom Erasmus, så det meste av papirarbeidet gikk greit. Men det var vanskelig å finne konkret info om skolen på grunn av dårlige hjemmesider og liten kunnskap fra UiO. Det er nok vanskelig for dem å sette seg inn i alle avtalene de har, men jeg måtte lete meg frem til at selv. Skolen i Lyon har fortsatt ikke sendt meg vitnemål så jeg har ikke fått godkjent noen ting, men jeg håper det ordner seg i tide.