Regjeringen vil gi utleiere mer makt over leieprisen

Støre-regjeringen lovet å endre husleieloven i forrige stortingsperiode. Det løftet brøt de. Når de nå skal gjøre det, er det ikke uten kritikk fra studentene.

– Hvis det blir innført, blir vi stående på stedet hvil, sier jusstudent Dalin Malek om én av regjeringens foreslåtte endringer i husleieloven.

Ved siden av studiene har Malek representert studentorganisasjonen Jussbuss i Husleielovutvalget. Utvalget har vurdert hvordan loven kan endres for å styrke leietakeres rettigheter. I fjor høst presenterte utvalget sine endringsforslag for regjeringen. Den kommende stortingsperioden skal regjeringen, etter å ha skrotet flere av utvalgets forslag, legge sine tiltak frem for Stortinget.

– Null forutsigbarhet

Forslaget som Malek mener vil holde leietakere på stedet hvil, handler om å gi utleier retten til å endre leieprisen som de vil, én gang hvert tredje år, selv om kontrakten ennå ikke har utløpt. Dette kommer i tillegg til de årlige justeringene etter inflasjonen. Slik det er i dag kan utleier kun øke leien etter inflasjonen etter ett år og øke leien til gjengs leie hvert tredje år. Gjengs leie er gjennomsnittlig leiepris for tilsvarende bolig i samme område.

– Hvis forslaget går gjennom vil leietakere få null forutsigbarhet i prisøkningen, sier Malek.

Malek var del av et mindretall i utvalget som motsa seg forslaget.

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold er enig med Malek, og mener regjeringen ikke burde tillate en slik oppjustering av leie.

– Vi er redde for at det vil føre til at leieprisene skyter enda høyere i været. Det er dyrt nok å leie privat fra før, sier Røstvold, som håper Stortinget vil presse regjeringen til å forkaste det spesifikke tiltaket.

Vil gjøre bindingstid ulovlig

Malek har tidligere uttalt til Morgenbladet at regjeringen har vært for lydhøre for utleiersiden. Samtidig er hun godt fornøyd med flere av forslagene som regjeringen nå velger å inkludere.

Dersom regjeringens tiltak blir stemt gjennom, blir det ulovlig å avtale bindingstid i leiekontrakter, og minstetiden for tidsbestemte leieavtaler vil øke fra tre til fem år. I praksis betyr det at leiekontrakten i utgangspunktet må vare i fem år, men at leietaker kan si opp kontrakten når som helst og flytte ut etter oppsigelsestiden, som oftest er på tre måneder.

– Bindingstiden er veldig viktig å få bort, sier Malek.

– Vi vet jo at studenter ofte er i usikre situasjoner med tanke på studieplass. Kanskje får man studieplass et sted, og inngår en leieavtale der, men så kommer man inn på en ventelisteplass et annet sted, og ender opp med å måtte betale dobbelt i et helt år.

Regjeringen ønsker også å fjerne muligheten for «som den er»-forbehold i leiekontrakter. Den typen forbehold tillater utleiere å leie ut boliger med feil og mangler, uten å opplyse om dem, ved å skrive i kontrakten at boligen leies ut som den er.

– Det skal ikke komme som en overraskelse at det er mangler i boligen, og utleier skal ikke kunne fraskrive seg ansvar. Så det er veldig positivt dersom et sånt forbehold blir ulovlig, sier Malek.

– Større trygghet for oss studenter

NSO-lederen deler mye av Maleks syn på regjeringens forslag: – Et par steg i riktig retning, kaller han det. 

– Vi er glade for at det gjøres noe. Særlig for at en minstestandard på boliger

tas alvorlig, med forbud mot som den er-forbehold, sier han. 

Røtvold er også glad for at regjeringen ønsker å øke minimumsleietiden, og forby bindingstid.

– Det gir større trygghet for oss studenter og kommer til å bety mye for mange.

Skuffet over skroting

Selv om regjeringen bedrer leietakeres rettigheter noe, har de valgt å skrote flere viktige tiltak, ifølge Malek. Særlig forslaget om standardkompensasjon hvis utleier urettmessig tar seg inn i boligen, mener hun burde inkluderes.

– Jeg mener at standardkompensasjon ville vært disiplinerende overfor utleierne, sier Malek.

I dag kan leietaker i noen tilfeller få avslag på leie dersom det skjer, eller si opp kontrakten, men dette mener ikke Malek er gode nok løsninger.

– Det er ofte en vanskelig situasjon for leietakere som både må dokumentere at utleier har tatt seg inn i boligen og kreve prisavslag. Da må leietakere også verdisette krenkelsen på deres privatliv, som ikke er en vurdering leietakere burde gjøre, sier Malek. 

– Dessuten vil jo mange bli boende i boligen, for det er ikke nødvendigvis noe galt med selve boligen. Det som er galt er jo at utleier bare farer inn uten varsel.

– Et veldig balansert forslag

Da utredningen var ute på høring reagerte flere utleieaktører negativt. Flere var redde for at enda flere skulle slutte med utleie. En av organisasjonene som uttalte seg var Eiendom Norge. Administrerende direktør, Henning Lauridsen var mest bekymret for at utleiere ikke skulle få lov til å oppjustere leien utover inflasjonen, som både Malek og NSO-lederen mener de ikke burde få lov til. Regjeringens forslag gir utleiere den retten. Derfor mener Lauridsen nå at helheten i tiltakene er god.

– Mange av de bekymringene vi hadde opprinnelig, om at endringene kom til å føre til færre leieboliger, er borte. Alt i alt er dette et veldig balansert forslag, sier Lauridsen.

Samtidig mener han at forslaget om fjerning av bindingstiden er negativt for tilbudet i markedet. Fordi han tror det vil gjøre at færre leier ut boligene sine i frykt for at det blir mye jobb.

Regjeringen svarer på kritikken

Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Martin Østtveit-Moe (Ap) mener at loven er moden for endring, men ønsker ikke å si når tiltakene deres skal fremmes for Stortinget, annet enn at det skal skje i kommende stortingsperiode.

– Forhåpentligvis i første halvdel, sier han.

– Student og utvalgsmedlem Malek mener regjeringen har vært for lydhør utleiersiden. Hva sier du til den kritikken?

– Vi prøver å sørge for at leietaker har trygghet og forutsigbarhet. Men det skal utleier også ha, slik at de faktisk ønsker å leie ut bolig. 

På spørsmål om hvorfor regjeringen foreslår å tillate oppjustering av leien hvert tredje år, utover den vanlige inflasjonsjusteringen, svarer statssekretæren:

– Det handler om balansen mellom utleier og leietaker. 

– Er det ikke nok for utleier med oppjustering etter inflasjonen?

– Ikke nødvendigvis, mye kan skje på tre år. Vi har sett at utleiere er avhengig av forutsigbarhet for å ville leie ut.

– Men dette rokker ved forutsigbarheten til leietakere?

– De vil ha forutsigbarhet i en treårsperiode. I tillegg styrker vi forutsigbarheten og rettighetene til leietakere på andre områder, som med økt minstetid på leiekontrakter og fjerning av bindingstid. 

– Hvorfor ønsker dere ikke å innføre en standardkompensasjon når utleier urettmessig tar seg inn i leieboligen?

– Vi tror ikke standardkompensasjon er veien å gå. Leieren har andre sanksjonsmuligheter, og vi vil heller tydeliggjøre disse.