Pia (28) hadde ett år igjen. Så ble hun kastet ut av medisinstudiet.

— Det går på selvtilliten. Det sitter langt å forklare at du har gått nesten fem år på medisinstudiet, men ikke går der nå. Av og til føler jeg på skam over at jeg havnet i en situasjon med både spiseforstyrrelser og posttraumatisk stresslidelse (PTSD journ.anm.), forteller Pia Pernille Pålsdatter (28).

Det er snart åtte år siden Pålsdatter startet på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO). Aller helst skulle hun ønske at hun nå sto på sykehuset i hvit frakk og nettopp var ferdig som turnuslege. Men etter et knapt år som student gikk studietiden til Pålsdatter fra å være en drøm til et syv år langt sykdoms-mareritt. Og da hun trodde hun hadde opplevd nok og ting ikke kunne bli verre, mistet hun studieplassen, bare én eksamen unna midlertidig legelisens — som betyr at man kan jobbe som lege under veiledning.

Etter et år med gjentatt klaging og avslag på den tapte studieplassen hos Det medisinske fakultet, har Pålsdatter klaget saken opp til Kunnskapsdepartementet, med høyesterettsadvokat Vidar Strømme på laget. Pålsdatter er klar for å gå helt til FNs menneskerettighetsdomstol for å få studieplassen tilbake, om det er det som må til.

— Å stå i denne klagesaken har kjentes mye tyngre enn å ha respirator på lungene. Jeg har følt meg så vanvittig maktesløs, sier hun.

Uviten glede

Vi må spole helt tilbake til sommeren 2012. Pålsdatter har tatt videregående som privatist med 27 eksamener på bare ett år, og er utslitt. Sammen med moren reiser hun til Barcelona for et pust i bakken, mens hun venter på å få svar fra Samordna opptak. En morgen stivner hun til foran PC-skjermen. Mens moren surrer rundt henne på hotellrommet, får Pålsdatter vite at den store drømmen har gått i oppfyllelse: hun har kommet inn på medisinstudiet. Det er nå livet starter, tenkte Pålsdatter.

— Første studiedag har jeg faktisk et bilde fra, sier 28-åringen mens hun drar opp telefonen for å finne det frem.

På bildet poserer Pålsdatter med et stort smil, oppglødde øyne og med armene rundt livet på broren sin.

Pålsdatter ler når hun ser på bildet nå. Men ikke lenge etter dette bildet ble tatt, skulle livet hennes bli snudd på hodet. PTSD-lidelsen og spiseforstyrrelsene hun har slitt med, og som i dag har skylden for at hun står uten studieplass, kom ikke helt ut av det blå.

Måtte pleie alvorlig syk mor

Det er ett år inn i medisinstudiet og kvelden før eksamen at Pålsdatter finner moren alvorlig syk. Hun blir med i ambulansen, mister eksamen dagen derpå og får beskjed om at moren trolig vil dø. Selv ble Pålsdatter nesten født i sin egen fars begravelse. Tanken på at hun og broren skulle miste moren også, var vond.

— Mens mamma ventet på transplantasjon flyttet jeg hjem for å ta meg av henne. Hun måtte ha tilsyn fra meg omtrent hvert femtende minutt, og jeg sov knapt på et år, forteller 28-åringen.

Pålsdatter forsøker å sjonglere studiene ved siden av mens hun pleier moren, men får det ikke til, og ender opp med å bli to semestre forsinket. Hun får legeerklæring og gyldig fravær for eksamene hun mister, og tar dem opp året etter.

Moren til Pålsdatter blir frisk mot alle odds. Men selv får hun raskt merke påkjenningene av det tøffe året. Hun får diagnosen PTSD, og er konstant plaget med mareritt og flashbacks.

— Det bidro til å sette fart på spiseforstyrrelsene mine. Når du sulter deg nummer du ut alt det, jeg orket ikke det konstante trykket fra de flashbackene.

Slik starter et langt sykdomskapittel for medisinstudenten.

Sykdom og studietid om hverandre

Hjertet til Pålsdatter takler ikke den dramatiske vektnedgangen. Hun er født med en hjertearytmi og astma, og de neste årene har hun over tyve akuttinnleggelser på grunn av lunge- og hjertekomplikasjoner og spiseforstyrrelser. Samtidig sliter hun med hypermobile ledd, og må gjennomgå over åtte operasjoner for dette i løpet av studietiden.

Pålsdatter mister flere eksamener i periodene hun er innlagt, men legene og behandlerne hennes leverer gyldig sykefravær til fakultetet i tide hver gang. Med noen års forsinkelse, har Pålsdatter likevel greid å ta igjen alle eksamener frem til åttende semester, samt bestå obligatorisk undervisning, praksis, smågrupper, kurs og journalskriving frem til niende semester.

I periodene hun er frisk, jobber hun ofte mer enn 30 prosent ved siden av studiene på både Rikshospitalet og Ullevål, driver med forskning og har vært med å publisere en artikkel i mars i år.

I dag er hun så godt som frisk. Hun har fått tilbake sin normalvekt, hun har medisiner for lungene som fungerer og er ferdig med operasjonene i leddene.

Det eneste som mangler nå, er studieplassen.

Burde søkt permisjon: — Ikke sånt man kan planlegge

Universitas møter den tidligere medisinstudenten i leiligheten hennes på Korsvoll. På veggene henger det innrammede plakater av nervesystemet, kroppen og muskler. I bokhyllene står det anatomibøker og puggekort.

Fakultetet har begrunnet avslaget på klagen om tapt studieplass med at Pålsdatter flere ganger har mistet eksamen, uten å ha søkt om permisjon. Men ved siste eksamen hun mistet, hadde Pålsdatter fulgt undervisningen på vårsemesteret helt frem til mai, som er langt forbi fristen for å søke om permisjon, før hun brått ble syk og måtte innlegges.

— Det er ikke sånn at man planlegger «tja, om fire måneder så tror jeg at jeg trenger en innleggelse», sier Pålsdatter.

Universitas har fått innsyn i korrespondansen mellom Pålsdatter og fakultetet. Til tross for at gyldig legeerklæring ble levert innen tre dager ved alle mistede eksamener, vil ikke fakultetet se forbi regelen om at Pålsdatter burde ha søkt om permisjon. Samtidig viser de til prinsippet om rask gjennomstrømning av studenter.

Student med kritikk mot SV-fakultetet: — Man mister lysten til å fortsette på UiO

Fakultetet: — I henhold til regelverket

I en e-post til Universitas skriver dekan Ivar P. Gladhaug ved Det medisinske fakultet at de har stor forståelse for at det kan være vanskelig å studere ved alvorlig sykdom og alvorlige hendelser i privatlivet. Han påpeker at det er nettopp i tilfeller som dette permisjonsordningen er til for å kunne søke om en pause fra studiene, og at studiekonsulent og modulkoordinator har vært i dialog med studenten om dette.

— Denne studenten har unnlatt å sende inn søknad om sykepermisjon for til sammen fem semestre, til tross for at fakultetet gjentatte ganger har oppfordret henne om å søke for å unngå forsinkelser i studieprogresjonen. Hun har blitt informert om sin studieprogresjon hele veien, skriver Gladhaug.

Dekanen påpeker at saken er håndtert i henhold til regelverket for profesjonsstudiet i medisin. Da mister man studieplassen ved forsinkelse på fire semestre.

— Dette gjelder ikke hvis man har søkt permisjon på grunn av sykdom innen fakultetets tidsfrister eller er blitt innvilget permisjon av annen årsak, presiserer Gladhaug.

Maktesløs i møte med fakultetet

At fakultetet forventer at hun skal ha kunnet forutse sykdom i forveien, tror Pålsdatter selv vil fremstå som pussig for enhver som får en oppsummering av de siste syv årene hennes.

— Hadde jeg vært forsinket fordi jeg hadde strøket og dumpet gang på gang, så hadde det vært en annen sak, sier hun.

Med god hjelp fra sin jurist-bror har hun levert side på side om situasjonen hennes til fakultetet. Universitas har fått innsyn i legeerklæringer som bekrefter innleggelsene og sykdom under eksamensperiodene.

— Man sitter jo og tenker gjennom hva man kunne gjort annerledes. Nå føler mamma på skyld for at jeg har mistet plassen min på studiet. Det har vært tungt for alle. Av og til får jeg følelsen av at alle bare venter på at jeg snart skal knekke sammen, medgir Pålsdatter.

Regjeringen får kritikk for sitt statsbudsjett: –⁠Jeg blir opprørt

Fakultetet: — Har vist skjønn

Fakultetet mener selv at de har utvist skjønn i situasjonen til Pålsdatter og at de tilrettelegger så langt det er mulig innenfor deres studium.

— Ved to anledninger har vi vist skjønn og gitt studenten dispensasjon fra regelverket, nettopp fordi vi forsto hennes situasjon, skriver dekan Gladhaugen.

Han viser til at de både har innvilget et ekstra eksamensforsøk og at de innvilget en femte semesters forsinkelse, som er et semester utover det reglene tilsier. Videre beklager fakultetet dersom studenten ikke har følt seg behandlet på en god måte i kontakt med fakultetet.

— Vi ønsker å legge til rette for et godt studieløp og ha en god dialog med studenter som har utfordringer, skriver Gladhaugen.

Høyesterettsadvokat tar saken gratis

Sammen med studieplassen, røk også jobben til Pålsdatter. Den krevde at hun var medisinstudent. Da Pålsdatter fikk det siste avslaget fra fakultetet, innså hun at hun var nødt til å søke rettshjelp. Men uten jobb var kostnadene for en advokat alt for store.

Da høyesterettsadvokat Vidar Strømme, i advokatfirmaet Schjødt advokater, fikk høre historien til Pålsdatter, bestemte han seg umiddelbart for å ta saken «pro bono» — det vil si helt gratis.

— Jeg valgte å ta saken «pro bono» fordi jeg synes Pia hadde behov for hjelp, og det virket som om saken var behandlet på en måte som gjorde at hun fortjente et nytt forsøk, forteller Strømme i telefon til Universitas.

Advokat: — Firkantede kriterier

Strømme ønsker ikke å gå i detalj. Han er likevel klar på at Det medisinske fakultet gjennom forvaltningsloven er forpliktet til å utvise skjønn i slike klagesaker.

— Her har det ikke blitt utvist ordentlig skjønn, og det virker ikke som om fakultetet har vurdert den individuelle situasjonen hennes helt ut, men bare vurdert den etter firkantede kriterier, forklarer Strømme.

Han understreker viktigheten av likebehandling av alle studenter som klager på tap av studieplass ved universitetet, uavhengig av fakultet.

— Mitt inntrykk er at fakultetet har overstyrt denne saken med et prinsipp om rask gjennomstrømning. Da er det viktig å se til at denne behandlingen er lik for studenter ved alle fakultetene på Universitetet, der det samme, firkantede prinsipp overstyrer.

Strømme mener det er avgjørende at Kunnskapsdepartementet ser på saken.

— Jeg håper at departementet synes det er viktig å se på dette slik at studenter kan føle seg sikre på at de ivaretar deres interesser, og at de kan føle seg trygge i studieløpet sitt. Studenter skal oppleve at sakene deres blir vurdert på individuelt grunnlag, og at alle behandles likt.

Mener noen slipper lettere unna

Flere ganger har Pålsdatter stilt spørsmål ved prinsippet om rask gjennomstrømming. Hun mener det faller på sin egen urimelighet når det finnes kjente eksempler på at fakultetet har godkjent permisjon for eksempelvis idrettsutøvere.

— Vi har kjente eksempler på studenter som begynte flere år før meg, men som fortsatt er studenter, påpeker Pålsdatter.

Hun mener at den eneste forskjellen er at disse har søkt permisjon. Det har ikke vært en mulighet for Pålsdatter.

— Det matcher ikke helt med det prinsippet om at de vil ha folk fort gjennom når de innvilger så mange permisjoner i utgangspunktet, understreker Pålsdatter og legger til:

— Selv om det er en annen situasjon, så sitter man jo igjen med følelsen av at det er sykt urettferdig.

Fakultetet skriver til Universitas at de innvilger permisjon på bakgrunn av søknad, men at de ikke kan kommentere hva som ligger til grunn for andre studenters søknader om permisjon.

Et siste håp

For Pålsdatter er hele livet nå satt på vent. Uten hverken jobb eller studier, går dagene på tomgang. På det siste avslaget hun fikk fra Det medisinske fakultet fikk hun beskjed om å heller søke seg inn på nytt og deretter søke om opprykk.

Men hele åtte år har gått siden Pålsdatter søkte seg inn på studiet med førstegangsvitnemål. Snittet øker for hvert år som går, noe som betyr at hun måtte tatt opp fag for å komme inn på samme studie på nytt.

— Jeg skal inn i niende semester, og er én eksamen unna midlertidig legelisens. Det føles dumt å skulle ta opp fag fra videregående da, forteller 28-åringen.

Hun trekker frem at det uansett hadde tatt enda lengre tid for henne å bli ferdig lege.

— Jeg skjønner ikke at det er bedre at jeg søker meg inn på nytt for å så søke om opprykk. Det hadde tatt like lang tid, om ikke lengre, for da må jeg ta opp fag, søke meg inn og deretter søke om opprykk.

Etter det forrige avslag forteller Pålsdatter at det blir stadig vanskeligere å holde motet oppe.

— Man tror liksom man har opplevd nok. Mye av identiteten din blir tatt fra deg i en sånn situasjon. Det har vært helt jævlig, rett og slett.

Pålsdatter venter nå på en avklaring fra Kunnskapsdepartementet. Dersom vedtaket ikke blir omgjort, er domstolen og sivilombudsmannen neste steg, forteller hun. Med juridisk hjelp fra sin bror, ser Pålsdatter også på muligheten for at saken kan vurderes hos menneskerettighetsdomstolen i siste instans.

Tidslinje over saken

Høst 2012 - vår 2013: Pia begynner på medisinstudiet ved UiO. Pias mor blir innlagt med organsvikt natt til eksamen på vårsemesteret. Hun mister eksamen, men tar den igjen året etter.

Høst 2013 - vår 2014: Pias mor er livstruende syk og venter på organtransplantasjon. Pia pleier mor, som må ha tilsyn hvert femtende minutt, hjemmefra i denne perioden. Hun forsøker å studere ved siden av, men får ikke tatt eksamen. På dette tidspunktet har fristen for å søke om permisjon gått ut, men morens leger leverer gyldig legeattest og forklarer situasjonen.

Etter et år hjemme med syk mor, får Pia diagnosen Posttraumatisk stresslidelse. Hun begynner å utvikle spiseforstyrrelser for å numme ut stresset.

Høst 2014 - vår 2016: Pia studerer og jobber på både Ahus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål ved siden av studiene.

Høst 2016 - vår 2017: Pia blir akutt syk og mister eksamen ved høstsemesteret fordi hun er innlagt. Pia er diagnostisert med både astma og hjertearytmi. Utover våren blir Pia bedre og tar eksamen for syvende semester.

Høst 2017 - vår 2018: Pia starter på 8. semester, men blir etterhvert syk og må legges inn under eksamensperioden. Dette skjer etter fristen til å søke om sykepermisjon.

Høst 2018 - vår 2019: Pia starter på 9. semester, men blir etterhvert syk og må legges inn i eksamensperioden nok en gang. Pia erkjenner diagnosen anoreksi.

Det medisinske fakultet varsler om at Pia er fire semestre forsinket og at hun dermed står i fare for å miste studieretten. Pia søker om dispensasjon fra krav om studieprogresjon, slik at hun kan følge kull V15.

Søknaden om dispensasjon innvilges. Pia får beholde studieplassen, men det varsles om at ytterligere dispensasjon ikke kan påregnes.

Behandlerne til Pia oppfordrer henne til å følge studiet som vanlig og ta eksamen for niende semester. Pia følger undervisning frem til mai, før tilstanden hennes forverrer seg, og hun blir innlagt på RASP mens hun egentlig skulle tatt eksamen.

Pia søker om forlengelse av studieplass.

Høst 2019: Pia får varsel om tap av studierett. Pia leverer brev hvor hun forklarer at hun var innlagt og søker om ytterligere dispensasjon, slik at hun kan fortsette på studiet.

Det medisinske fakultet avviser søknaden. Fakultetet mener Pia burde søkt om sykepermisjon, ettersom hun var klar over at hun led av spiseforstyrrelser.

Pia klager på avslaget. Hun mener hun ikke kunne forutse en slik forverring og en innleggelse, ettersom hun fulgte undervisning frem til mai, det vil si lenge etter fristen for å søke permisjon.

Den sentrale klagenemnda ved UiO behandler klagen og vedtar at beslutningen til fakultetet skal opprettholdes. Klagenemnda oppfordrer Pia til å søke om sykepermisjon på etterskudd.

2020 så langt: Pia søker om sykepermisjon på etterskudd for sykdomsperiodene beskrevet ovenfor, slik klagenemnda foreslår.

Fakultetet avslår søknaden om sykepermisjon på etterskudd. Pia klager på avslaget, men Klagenemnda opprettholder fakultetets avslag.

Advokat Vidar Strømme velger å ta saken til Pia til Kunnskapsdepartementet gratis. Kunnskapsdepartementet ber den sentrale klagenemnda ved UiO se på saken igjen for ny behandling. Den sentrale klagenemnda opprettholder fakultetets avslag.

Advokat Vidar Strømme sender ny begjæring.