Plassmangel: Skal du ha en komfortabel plass på exphil-forelesningen ved UiO må du være tidlig ute.
Plassmangel: Skal du ha en komfortabel plass på exphil-forelesningen ved UiO må du være tidlig ute.

Stort sprik i digitale undervisningstilbud

Studenter opplever et stort sprik i digitale undervisningstilbud. Det er for mye variasjon i emnene for standardiserte løsninger, mener viserektor.

Publisert Sist oppdatert

– Det er egentlig ikke tradisjonelle forelesninger. Det er mer det jeg kaller nærlesningsworkshop, sier professor i amerikansk litteratur Nils Axel Nissen.

Han er blant underviserne som dropper fysiske forelesninger i digitaliseringens navn.

I emnet ENG1304 har han alle de ordinære forelesningene sine fiks ferdige i podkast-format, fra undervisningen under pandemien. Slik kan studentene høre på disse når og hvor de vil. Dette frigjorde tid og Nissen fikk, ifølge ham selv, muligheten til å lære studentene grunnleggende litterær analyse. Gjennom Zooms skjermdelingsfunksjon gjennomgår han de litterære tekstene mens alle har teksten foran seg.

– Kunne man ikke gjort dette i en forelesningssal?

– Skal vi alle sitte med hver vår laptop og se inn i skjermen da?

– For eksempel. Eller på storskjerm?

– Da får jo jeg kink i nakken, for da vet jeg jo ikke hvor jeg skal se. Det er mye mer komfortabelt for meg å kunne sitte og forholde meg til teksten foran meg mens de andre studentene sitter og forholder seg til teksten foran seg.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Digital frelse</span>: Professor i amerikansk litteratur Nils Axel Nissen er hellig overbevist om at litterær analyse læres best gjennom Zoom.
Digital frelse: Professor i amerikansk litteratur Nils Axel Nissen er hellig overbevist om at litterær analyse læres best gjennom Zoom.

Digital undervisning etter pandemien

  • Fagmiljøene ved Oslomet avgjør undervisningsformen i sine emner. Mange benytter digitale læringsaktiviteter i kombinasjon med fysisk undervisning. Det finnes også flere digitalt baserte studier. Fem prosent av undervisningen vår er digital, én prosent hybrid og resten fysisk.
  • Handelshøyskolen BI oppfordrer undervisere til opptak og digital undervisning der det bidrar til økt læringsutbytte. Hensyn til forpliktelser implisert av Universitets- og høyskoleloven §4-3 og krav om universell utforming vil kunne innebære at forelesninger må filmes og tekstes.
  • Høyskolen i Kristiania forventer oppmøte til undervisning. Det er opp til den enkelte underviser å vurdere pedagogisk hensiktsmessighet ved strømme eller ta opptak av undervisningen.
  • Kilde: Oslomet, BI og HK

– Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at 4 av 10 studenter har få eller ingen venner på studiet. Med det i bakhodet, tenker du at det kunne vært en fordel å kjøre dette opplegget fysisk hvis man har mulighet?

– Du må ikke glemme at de også møtes i seminarene. Og da er det en mindre gruppe med de samme menneskene de møter hver uke. På mine forelesninger kan det være opptil 200 personer, så det spørs hvor mye sosial funksjon de egentlig ville ha.

Digital fysioterapi

– Jeg tror mange er drittlei, sier Kaja Noor Baklund (20).

Det er ikke bare litteraturstudentene på Blindern som opplever digital undervisning. Kaja Noor Baklund (20) går sitt første år på fysioterapi ved Oslomet. Før hun startet på graden sin, hadde hun ikke forventet noe som helst digital undervisning. Skuffelsen ble derfor stor i møtet med førsteårsemnet anatomi og fysiologi 1. Der fikk hun beskjed om at store deler av undervisningen kom til å foregå på Zoom. Under forelesningene har digitaliseringen blitt begrunnet med plassmangel og at det er for dyrt å leie i egnede lokaler, hevder Baklund.

– Det er litt overraskende når det ikke er pandemi, sier Baklund på telefon til Universitas, som også mener at det påvirker læringsutbyttet. Hun tror mange blir mindre motiverte for faget. Selv drar hun ofte hjem for å følge forelesningen og tilbringer følgelig mindre tid på campus. Hun har ingen andre emner som er digitale.

Prorektor Silje Bringsrud Fekjær skriver i en e-post til Universitas at de ikke ønsker “å detaljstyre undervisningen i enkeltemner, men alle våre emner evalueres, og det gir mulighet til å justere opplegget dersom det er noe som ikke fungerer”. Hun skriver også at det nevnte faget undervises på ulike måter, med digital undervisning kombinert med diverse gruppeundervisning.

Fravær av opptak

I motsatt ende finner vi foreleserne som dropper opptak av forelesninger. Det frustrerer psykologistudent ved UiO Victor Pebaqué (28). Han mener at forelesningsopptak til repetisjon gir et stort læringsutbytte. – Hvis det finnes noe vi kan gjøre som legger til rette for læring, så burde man vel bare gjøre det.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Opptakskreveren</span>: Psykologistudent Victor Pebaqué (28) får ikke undervisere til å ta opptak av forelesninger. Begrunnelsene beskriver han som bagatellmessige og dårlige.
Opptakskreveren: Psykologistudent Victor Pebaqué (28) får ikke undervisere til å ta opptak av forelesninger. Begrunnelsene beskriver han som bagatellmessige og dårlige.

Pebaqué opplever at begrunnelsene foreleserne gir for å droppe opptak, er varierende og dårlige: fra at foreleser ikke vet hvordan man tar opptak, at de ikke vil ta opptak av personvernhensyn, til at opptak kommer til å påvirke oppmøtet på forelesningen.

Til dette svarer utdanningsleder ved psykologisk institutt (PSI) Vibeke Moe følgende: – Vår hovedbeskjed har vært at vi ønsker studentene tilbake til campus og at de skal være der sammen med foreleserne. Både av pedagogiske og sosiale grunner, særlig i lys av SHoT-undersøkelsen. Vi ønsker å ta med oss de digitale verktøyene fra pandemien, men disse må brukes i samspill med fysisk undervisning og ikke som erstatning for den.

Smekkfull Exphil-forelesning

– Jeg har ikke har så lyst til å stå oppreist en hel time

Edwin Oliver Knudsen, student ved UiO

Exphil er blant emnene som har et begrenset digitalt tilbud. Forelesningene blir tatt opp, men de strømmes ikke direkte slik som var tilfellet i deler av pandemien. Edwin Oliver Knudsen (20) sitter derfor utenfor forelesningssalen. Han kom for sent til dagens exphil-forelesning og venter til pausen med å gå inn i salen for å se om det er noen ledige sitteplasser. Etter et kjapt blikk inn i auditoriet snur han på hælen og drar.

– Jeg har ikke har så lyst til å stå oppreist en hel time, og velger å dra hjem igjen i stedet, forklarer Knudsen på vei ut døra av Georg Sverdrups hus på Blindern. Lektorstudent Celine Mikkelsen (21) har også opplevd de overfylte exphil-forelesningene. «Det er leit at de ikke klarer å legge opp til et tilbud som rommer alle elevene, da det strengt tatt er vanskelig å tilpasse alt med egne timeplaner. Hadde de strømmet det, så hadde man enkelt løst problematikken» , skriver hun i en SMS til Universitas.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Smekkfullt</span>: Studenter må både sitte i trappene og stå oppreise for å delta på exphil-forelesningen ved UiO. Lektorstudent Cecilie Mikkelsen (21) mener direkte strømming må tilbake for å løse floka.
Smekkfullt: Studenter må både sitte i trappene og stå oppreise for å delta på exphil-forelesningen ved UiO. Lektorstudent Cecilie Mikkelsen (21) mener direkte strømming må tilbake for å løse floka.

– Det er leit at de ikke klarer å legge opp til et tilbud som rommer alle elevene

Celine Mikkelsen (21), lektorstudent ved UiO

Mikkelsen skriver at hun vet om flere som har droppet forelesing på grunn av de overfylte salene. Inkludert henne selv. Instituttleder for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) Tor Egil Førland svarer følgende til problematikken: – Vi må se på en eller annen digital variant dersom det er noen som ikke får dratt på forelesning fordi det er for fullt. Samtidig tror vi at studentenes tilstedeværelse på campus er læringsfremmende. Førland understreker også at exphil-forelesningene går tre ganger nettopp for å få plass til alle.

Utfordrende med standardiserte løsninger

Begrunnelsene og tilbudene av digital undervisning er altså varierte. Det er antall emner og den store variasjonen mellom dem, som gjør det vanskelig å finne standardiserte løsninger på digitalisering, mener viserektor for utdanning Bjørn Stensaker ved UiO. – Digitalisering er veldig viktig for oss, og vi skal ikke slutte med digitalisert undervisning. Men digitaliseringen må tilpasses fagene og de emnene som gis.

– Digitaliseringen må tilpasses fagene og de emnene som gis

Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning ved UiO

Med samme begrunnelse er det ikke et krav fra UiOs sentrale ledelse om at forelesninger skal tas opp.

I tillegg peker viserektoren på utfordringer knyttet til EUs personvernlovgivning (GDPR) dersom det stilles spørsmål eller er diskusjoner under opptak av forelesning. Han forteller også at UiO har fått henvendelser fra studenter som synes det er ubehagelig å stille spørsmål under forelesning når de vet at det tas opp.

–Derfor kan vi ikke løse dette sentralt. Det må løses på programnivå og i de undervisningssituasjonene som gjelder.

– Kunne ikke bare alle studenter gitt samtykke til opptak i Studentweb når de registrerer seg ved studiestart?

– Det kan godt hende.

– Studenter som har krav på individuell tilrettelegging skal få det. Samtidig kan vi ikke drive studieprogrammer som er unikt tilrettelagt for én og én student. Flertallet av norske studenter må jobbe ved siden av studiet. Stensaker sier han har forståelse for at mange studenter har en krevende hverdag med jobb ved siden av. – Mange undervisningsrom er satt opp slik at opptak kan gjøres. Det er likevel de faglige hensyn som må veie tyngst. – Samtidig er det lov å snakke sammen og vi oppfordrer til dialog og forventningsavklaring mellom underviserne og studentene om akkurat dette, avslutter han.

Powered by Labrador CMS