Harvard: 207 165 kr

NTNU: 343 200 kr

De norske universitetene Universitas har sett på tar rundt 300 000 kroner i året for å utdanne en doktorgradsstipendiat. Denne summen består av driftskostnader, administrative og indirekte kostnader. Dermed ville det medført lavere utgifter om staten i stedet betalte driftskostnadene for å utdanne en doktorgradsstipendiat ved et utenlandsk prestisjeuniversitet.

Billigere i utlandet

For en doktorgradsstipendiat mottar et norsk universitet årlig en såkalt rundsumbevilgning fra Forskningsrådet. For 2012 er bevilgningssatsen på 877 000 kroner. Disse pengene er det opp til hvert enkelt universitet å fordele på de ulike utgiftspostene, som lønn, sosiale kostnader, dritfsmidler og indirekte kostnader.

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) går omtrent 340 000 kroner av rundsummen til å dekke driftskostnader og andre indirekte kostnader universitetet har i forbindelse med studenten. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) ligger drifts- og administrasjonskostnadene på 280 000 kroner.

For et år ved det prestisjetunge Harvard University i USA må en norsk doktorgradsstudent betale 207 000 norske kroner i skolepenger. Litt av dette antas å gå tilbake til studenten i form av stipender. Hadde en student heller blitt sendt til Harvard enn til NTNU på den norske stats regning, ville dette spart staten for utgifter på over 100 000 kroner, per student, per år.

Ved Oxford University i England må en doktorgradsstipendiat betale en årlig skolepengesum opp mot 240 000 kroner.

Prestisjetunge muligheter

– Dette er et freidig, men likevel viktig, argument, og et tankekors. Politikere argumenterer jo ofte med det motsatte, at det er for dyrt å sende studenter til utlandet, sier Kristiane Roe Hammer, president i Association of Norwegian students abroad (ANSA).

Organisasjonen ANSA er opptatt av viktigheten ved å legge studier til utlandet, og arbeider for at andelen som reiser ut skal øke.

– Å avlegge doktorgrad i utlandet fører med seg mange fordeler. I tillegg til selve doktorgraden tilegner studenten seg nye kunnskaper om språk og samfunn, får internasjonal erfaring, og kan vise til fleksibilitet og engasjement, sier Hammer.

Staten kunne finansiert en doktorgradsstipendiat ved Harvard for mindre penger enn NTNU i dag tar for å utdanne den samme studenten. ANSA-presidenten ville foretrukket å vise til Harvard på papiret.

– Det er klart at det å kunne sette Harvard på CV-en er flott. Harvard er et anerkjent universitet som alle har hørt om. Oppfølging fra fantastiske professorer, og mulighet til å knytte kontakter i et internasjonalt forskningsnettverk, det er noe av det studentene kan oppleve, sier hun.

Verdifull doktorgrad

Gudmund Hernes, sosiolog, forfatter og politiker, tok doktorgrad i sosiologi ved Johns Hopkins University (JHU) i USA. JHU er et forskningsuniversitet, og rangerer høyt på lista over verdens beste skoler.

– For meg fungerte det amerikanske doktorgradsstudiet som katapulten på et hangarskip. I løpet av kort tid kom jeg opp i hastighet nok til å fly videre på egne vinger, sier han.

Hernes forteller om intense studieår, store forventninger om ytelser, og tett oppfølging fra lærerne.

– Og vi fikk jobbe tett på dem. Jeg kom tilbake fra Hopkins med en helt annen kompetanse. Jeg fikk fullært et annet språk, og jeg fikk kolleger og fagfeller som har vart hele livet siden, forteller han.