Hver tredje stipendiat er utlending
Men kun halvparten av dem blir værende når de er ferdige. – Vi trenger å importere kompetent arbeidskraft, sier MatNat-dekan Morten Dæhlen ved UiO.
Publisert
Sist oppdatert
Aldri før har så mange utlendinger tatt doktorgrad i Norge. Ferske tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at 36 prosent av de som tar en doktorgrad i Norge, ikke har norsk statsborgerskap.
Et nødvendig gode, mener norske utdanningstopper.
– Norge er et land hvor vi trenger kompetent arbeidskraft, og vi trenger å importere denne, sier dekan Morten Dæhlen ved Matematisk-Naturvitenskapelige Fakultet (MatNat) ved Universitetet i Oslo (UiO).
Usikkert utfall
Chidanand Bhoodoo (28) fra Mauritius er for tiden doktorgradsstipendiat ved Fysisk Institutt ved MatNat. Både penger og høyere faglig standard var avgjørende for hans valg av studiested.
– Det er flott å bli betalt for å gjøre noe man liker, sier Bhoodoo entusiastisk, og peker med det på noe som skiller Norge fra en rekke andre land: her får man lønn under utdanninga.
Bhoodoo er involvert i et fire år langt program som resulterer i en doktorgrad. Han har vært ved UiO i snart to år og trives godt med det.
– Det er mer frihet og flere jobbmuligheter i Norge enn ellers i Europa, sier han.
– Jeg vil gjerne bli i Norge, men jeg vet jo ikke hva som skjer. Hvis jeg kan få en akademisk stilling ved universitetet hadde det vært spennende, sier Bhoodoo.
– Problematisk at mange drar
NIFU-rapporten slår imidlertid fast at halvparten av de utenlandske doktorgradsstipendiatene forlater Norge etter endt utdanning. Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), mener det kan være problematisk.
– Det er ikke et problem at mange kommer hit, men at så mange drar igjen. Vi må gjøre det mer attraktivt for dyktige stipendiater å fortsette karrieren sin i Norge, skriver han i en e-post til Universitas.
Han er glad for at gode utenlandske stipendiater kommer til Norge for doktorgradsstudiene, og forklarer at KD har som mål at internasjonaliseringen ved norske universiteter og høyskoler skal økes.
– Men når veldig mange drar får vi dårlig balanse mellom kapasiteten ved norske universiteter og høyskoler og brohoder for norske institusjoner ved institusjoner i andre land, skriver han.
Sterk økning
NIFU-rapporten slår fast at det har vært en kraftig økning av antall utenlandske studenter som tar doktorgrad i Norge. Siden 2014 har antallet økt med 17 prosent. Det totale antall avlagte doktorgrader i 2013 var 1523. Av disse var 552 avlagt av utenlandske statsborgere. KD understreker at disse tallene må sees i sammenheng med hverandre.
Leder ved Matematisk institutt ved UiO Arne Bang Huseby forklarer at stipendiatstillinger som er finansiert over basisbevilgningen vanligvis har 25 prosent undervisningsplikt, og dette medfører at utlendinger som ikke behersker norsk, faller utenfor.
– Men siden en økende andel av våre inntekter kommer fra eksternt finansierte prosjekter, vil det også åpne seg flere muligheter for utenlandske søkere, sier han som en forklaring på økningen.
Antall nordmenn som tar doktorgrad har holdt en jevn, men svak stigning de siste ti årene. Totalt er antall doktorgrader avlagt i Norge nesten doblet siden 2004.
– Doktorgradsproduksjonen vår har generelt økt en god del sammenlignet med situasjonen for 10-15 år siden, sier Huseby.
Lønna trekker
På fagområdene landbruksfag og veterinærmedisin, matematikk/naturvitenskap, og teknologi ligger prosenten utenlandske stipendiater på mellom 51 og 65 prosent på landsbasis.
Både dekan Morten Dæhlen og instituttleder Huseby ved MatNat er positivt innstilt til utviklingen.
– Vi har om lag 45 prosent utenlandske doktorgradsstipendiater hos oss, forklarer Huseby.
Han tror blant annet høy faglig kvalitet kan trekke flere utenlandske studenter til Norge.
– Det er ikke mange andre steder som tilbyr full lønn under utdanning.
Arne Bang Huseby, leder ved Matematisk institutt @undersaktit:Avhengig av import Forsker ved NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen, sier at de norske søkerne ikke dekker behovet ved enkelte av læringsstedene i Norge. Dette gjelder særlig på fagområdene hvor det private næringslivet kan lokke med høyere lønn etter endt mastergrad. – Lønnen som er høy for utenlandske stipendiater kan ikke måle seg mot det en kan få i for eksempel petroleumsbransjen etter endt mastergrad. På disse områdene er de avhengig av å hente inn søkere fra utlandet, sier Wiers-Jenssen. Sammenlignet med våre nordiske naboer tar Norge inn en høyere andel utenlandske doktorgradsstipendiater. En NIFU-rapport fra 2012 viser at Sverige tar inn 25 prosent utenlandske stipendiater, Danmark tar inn 31 prosent og Finland tar inn 16 prosent. Norge på sin side tar inn 35 prosent utenlandske stipendiater. I likhet med stipendiat Chidanand Bhoodoo og MatNat-ledelsen, antar Wiers-Jensen i NIFU at økonomi er en av hovedårsakene til at det er attraktivt å studere i Norge.
– En annen viktig grunn til at det er populært å komme til Norge for å ta en doktorgrad, er de svært gunstige økonomiske ordningene vi har for våre stipendiater. Det er ikke mange andre steder som tilbyr full lønn under utdanning, sier Huseby.
Også de hjemvendte er ressurs
Det er tydelige regionale forskjeller i hvem som blir yrkesaktive i Norge. 55-65 prosent av stipendiatene fra vestlige land, Øst-Europa og Asia går ut i norsk arbeidsliv. De fleste som kommer fra utviklingsland går inn under den såkalte kvoteordningen, som innebærer fullt stipend med forutsetning om hjemreise etter endt studie.
Statssekretær Haugstad presiserer at KD ikke ser på utenlandske doktorgradsstudenter som drar som en form for svinn.
– De fleste av dem drar til akademiske miljøer i andre land og bidrar til å utvide nettverket til norske fagmiljø, påpeker Haugstad.
I likhet med KD mener MatNat-dekan Dæhlen at også de som forlater Norge kan være en ressurs.
– Det er ikke et problem at halvparten av de utenlandske studentene forlater landet innen to år etter at de er ferdige. Det gir oss gode kontaktpunkter rundt omkring i verden, forklarer Dæhlen.
Han mener de utenlandske doktorandene bidrar til et balansert fagmiljø.
– Det er også viktig for å bidra i utviklingen av en internasjonal profil på deler av norsk næringsliv, sier han.
