Kommende prorektor Haakon Breien Benestad (bildet) sier rektoratet vil prøve å fordele departementspengene til doktorgrader på en rimelig måte, selv om forskningsmeldingen prioriterer realfag.

Kamp om doktorgradsstipendene

Kommende rektor og prorektor åpner for en omfordeling midlene til doktorgradsstipender.

Publisert Sist oppdatert

Finansiering av doktorgradsstipendiater ved UiO 2004:

    *Samfunnsvitenskapelig fakultet*

  • Eget budsjett: 101 stipendiater
  • Norsk Forskningsråd: 108 stipendiater
  • Andre eksternfinansierte: 116 stipendiater
  • *Humanistisk fakultet*

  • Eget budsjett: 249 stipendiater
  • Norsk Forskningsråd: 59 stipendiater
  • Andre finansieringskilder: 60 stipendiater
  • *Matematisk-naturvitenskapelig fakultet*

  • Eget budsjett: 288 stipendiater
  • Norsk Forskningsråd: 375 stipendiater
  • Andre finansieringskilder: 237 stipendiater
  • *Medisinsk fakultet*

  • Eget budsjett: 235 stipendiater
  • Norsk Forskningsråd: 234 stipendiater
  • Andre finansieringskilder: 610 stipendiater
  • (Kilde: DBH, Database om statistikk for høgre utdanning)

Hvert år får Universitetet i Oslo (UiO) bevilget midler fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Pengene fordeles mellom fakultetene, og UFD forventer at pengesekken skal finansiere et visst antall stipendiatstillinger. Realfag og medisin får imidlertid mer midler fra både interne og eksterne finansieringskilder, enn HUMSAM-miljøene, altså de humanistiske, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige og teologiske fagområdene. Og dekanene fortviler:

– Våre stipendiater koster mye mer i dag enn de gjorde før. Vi trenger mer penger til blant annet utstyr og feltarbeidsreiser. Våre utgifter er betydelig større enn jeg tror UiO sentralt er klar over, sier dekan Bjarne Rogan ved Det humanistiske fakultet (HF).

Også Knut Fægri, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat), og Asbjørn Rødseth, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), ønsker en revurdering av fordelingsordningen.

– Alle fakultetene burde fått samme sats. Dersom noen hadde trengt mer, burde de fått ekstra midler fra en annen budsjettpost, argumenterer Rødseth.

Vil revurdere

Påtroppende prorektor, Haakon Breien Benestad, mener skjevfordelingen på doktorgradsnivå kan være urettferdig og uheldig, hvis det gjør at fagmiljøene som ikke publiserer mye internasjonalt mister sin inntjeningsmulighet.

– Jeg er åpen for en omprioritering av midlene, hvor vi tar fra fagmiljøene som har mest og gir mer til dem som har minst, sier Benestad.

Han har ingen konkret løsning på fordelingsproblematikken, men understreker viktigheten av langsiktig tenkning, dialog med universitetsmiljøene og hva samfunnet trenger.

– Hva studentene ønsker, hvilke fag som må opprettholdes på grunn av deres relevans, samt kvaliteten på fagmiljøene er også viktige faktorer, tilføyer han.

Støttes av Ellingsrud

Selv om den siste forskningsmeldingen prioriterer realfag, lover Benestad at HUMSAM-miljøene ikke skal neglisjeres.

Ifølge prorektoren er det også et problem at stipendiater på medisin og juss må lønnes høyere, da de uteksaminerte heller vil ut i arbeidslivet hvor det venter godt betalte jobber. Fakultetene har nemlig ikke penger til å lønne dem like godt.

Påtroppende rektor, Geir Ellingsrud, sier til Universitas at han stiller seg bak Benestads uttalelser.

Uenig

Men ikke alle er enige at det trengs en omfordeling: Avtroppende rektor Arild Underdal mener dagens fordeling av midler er rettferdig: – Vi ønsker at alle doktorgradsstipendiater skal ha samme mulighet til å gjennomføre sin forskning, uansett kostnad. De to viktigste spørsmålene er hvor mange stipendiater de ulike fakultetene får, samt hvor mye driftsmidler hvert fakultet bør få til hver gjennomsnittlige stipendiatstilling, sier Underdal.

Dekan Stein A. Evensen ved Det medisinske fakultet støtter også dagens fordeling. Han mener en slik fordeling er nødvendig og viktig for å opprettholde rekrutteringen til medisin, og for å få en forsvarlig dekning av leger med god forskerbakgrunn.

Powered by Labrador CMS