Klageglade: Jusstudentene klager desidert mest på eksamensresultatene. Jusstudenter Ingrid E. Thorsnes og Anders Valen Mørland forteller om medstudenter som ikke har fått trainee-stillinger fordi de hadde en C på vitnemålet.

Jusstudentene på klagetoppen

Jusstudentene utgjør 16 prosent av UiO-studentene, men står for nesten 40 prosent av klagene på eksamensresultater. – Alle jeg kjenner har klaget, sier jusstudent Ingrid Egeland Thorsnes.

Publisert Sist oppdatert

Slik blir du en superklager

  • Vurder besvarelsen din opp mot sensorveiledning, relevante deler av pensum og læringsmålene på emnet.
  • Legg ekstra tid i begrunnelsen din dersom det er en klage på en masteroppgave.
  • Husk at karaktersetting i mange fag ikke er en eksakt vitenskap, og at elementer av skjønn ikke er til å unngå.
  • Husk at det er et mindretall av klagene hvor klageren får medhold. Jeg har vært med på noen tilfeller hvor studenten er satt tilbake.
  • Kilde: Professor i statsvitenskap, Bjørn Erik Rasch.

Framtidens jurister utmerker seg som Universitetet i Oslos (UiO) mest klagekåte studenter.

Jusstudentene sendte inn nærmere 1100 klager på eksamensresultatene sine. Med 4300 studenter, har Det juridiske fakultet (JF) med det 0,25 eksamensklager per student.

Femteårsstudent på jusstudiet, Ingrid Egeland Thorsnes, er ikke overrasket.

– Alle jeg kjenner har klaget på eksamensresultatet. Det går en historie om en foreleser som sa at hvis du hadde fått dårligere enn B i løpet av andreåret, var det bare å slutte på studiet, forteller Thorsnes.

Traineestilling glapp

– Fra starten av utdannelsen blir vi innprentet at arbeidsgiverne er veldig opptatt av karakterene. Det er veldig få som har lyst til å være dårligere enn snittet, sier Thorsnes.

Hun forteller om medstudenter som ikke har fått trainee-stillinger fordi de hadde en C på vitnemålet.

Selv har Thorsnes klaget på eksamen flere ganger da hun studerte juss i Bergen – men så langt ikke i Oslo.

– I Bergen var det flere eksamener og kanskje enda høyere karakterpress. På første forelesning kunne en foreleser si at «for å få en A, må du gjøre dette og dette», sier hun, og legger til:

– Det er ikke bare en uting. Det er fint å være ambisiøs, men selvfølgelig, det må være leit for dem som bare får C-er og D-er.

Ser på helhetsinntrykket: Hanne Myhre, HR-direktør i Wikborg & Rein.
Klikk på grafikken for å zoome inn.

Rettighetsbevisste studenter

Ambisiøse jusstudenter får beskjed om å senke skuldrene fra øverste hold på fakultetet.

– Det skapes et press som kan være høyt, og studentene kunne nok godt legge noe mindre vekt på karakterene, sier vikarierende dekan ved JF, Kåre Lilleholt.

Dekanen viser til en høy grad av skoleeksamener på fakultetet som en forklaring på det høye antallet klager – en eksamensform som ifølge Lilleholt åpner for langt flere klager på karakterer enn en muntlig eksamensform.

– I tillegg er jo jusstudenter veldig oppmerksomme på sine rettigheter, sier dekanen.

– Er det en belastning for fakultetet at så mange klager?

– Generelt sett er det kostbart. Vi har store eksamensutgifter, og deler av det går til ny sensor.

– Karakterer ikke alt

Fra advokatbransjen selv advares det mot å låse seg for fast i karakterjaget.

– Vi har gitt tommelen ned til kandidater med toppkarakterer, fordi de ikke ser ut til å bidra positivt til arbeidsmiljøet, sier Hanne Myhre, HR-direktør i advokatfirmaet Wikborg & Rein.

Før hun presiserer:

Vi ansetter ikke folk med dårlige karakterer.

Hanne Myhre, HR-direktør i Wikborg & Rein

– Vi ansetter ikke folk med dårlige karakterer. Det er ikke til å stikke under en stol at man legger vekt på karakterer når man ansetter advokater, sier Myhre.

– Høyt nok nivå

Leder for Juridisk studentutvalg (JSU), Anders Sveen sier utvalget flere ganger har vært i kontakt med fakultetsledelsen angående sensorenes evner til å sette riktige karakterer.

– Ledelsen mener sensorene har et faglig høyt nok nivå, sier Sveen.

Han sier JSU jobber med å få ned karakterpresset på studiet.

Powered by Labrador CMS