Ekspert avviser at trenden vil snu

Studenter jobber mer og studerer mindre. Det viser nye tall fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (Nokut). 

Maria Kleven (21) og Maryam Heidari (20) jobber ved siden av studiene. De tar begge lærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag ved Oslomet. 

– Alt man gjør koster penger, så man må jo jobbe, sier Heidari. 

Analysedirektør i Nokut, Ole-Jacob Skodvin, tror ikke at trenden vil snu. 

– Jeg tror ikke det blir store endringer i hvordan studentene bruker tiden sin fremover, sier han om tallene fra Studiebarometeret, navnet på rapporten som Nokut har utarbeidet. 

Følgeekffekter

Ifølge lærerstudentene er det utfordrende å ha mye obligatorisk oppmøte. Dette har de nesten hver dag. 

Begge mener det går ut over søvn. Heidari sover kun fem-seks timer hver natt. Kleven jobber ofte kveldsvakter og må stå opp tidlig fordi hun pendler. Spesielt hektisk er det rundt eksamenstiden. 

– Man må på en måte jobbe etter jobb, sier Heidari. 

At studenter må jobbe er derimot ikke ukjent, mener Kleven.

– Man har alltid hørt om studenter som syns det er tøft. Mamma jobbet jo også da hun var student, sier lærerstudenten.

Lite endring i sikte

Studiebarometeret viser at tid brukt på betalt arbeid blant studenter ligger på et historisk høyt nivå. Mens gjennomsnittsstudenten på heltidsprogrammer brukte 8 timer i uka på betalt arbeid i årene 2017 til 2020, er antallet timer økt til 9,3 i 2023. På samme tid har tallene for total faglig tidsbruk aldri blitt målt lavere.

I sin rapport kobler Nokut utviklingen til både høyere levekostnader og lavere arbeidsledighet. 

Ole-Jacob Skodvin er analysedirektør i Nokut. Han mener dette er noe som ikke vil avta med det første. Skodvin peker mot en lengre trend som går helt tilbake til 2016. 

– Selv om de økonomiske utsiktene i samfunnet er litt bedre nå enn for et år siden, så tror jeg ikke det blir store endringer i hvordan studentene bruker tiden sin fremover, sier Skodvin til Universitas. 

– Livet på campus er viktig 

– Stiller vi ikke høye nok krav? Dette må vi kunne spørre oss selv.

Det sier Finn Aarsæther, prodekan og førsteamanuensis ved Oslomets fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Han viser blant annet til en høy strykprosent på nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerstudenter.

Han stiller seg bak rapporten, og ser den samtidig som et nasjonalt problem. 

Han mener noe må gjøres. På fakultetet hans arbeider de imidlertid med tiltak. 

– Livet på campus er viktig, vi trenger et campus som innbyr til å være der, mener Aarsæther. 

Likevel mener han at de må bli flinkere på å vise nødvendigheten av studentenes egen innsats. Til syvende og sist er det opp til studentene selv, mener han. 

– Vi må stole på at studenter er ansvarlige nok til å følge opp forpliktelser.

Han erkjenner derimot at dette er vanskelig på grunn av studentøkonomien. Når de legger opp programmer, prøver de å estimere en arbeidsinnsats som passer til et heltidsstudium. Dette betyr innsats tilsvarende en vanlig arbeidsuke på 37.5 timer. 

Gjennomsnittsstudenten nasjonalt ligger derimot fire og en halv time under dette, ifølge studiebarometeret.

Usikker økonomi

Viserektor for utdanning ved UiO Bjørn Stensaker ønsker et studielån studenter kan leve av. 

Han legger vekt på at studielånet må være stort nok til at studenter får tid til å jobbe med studiene. I tillegg presiserer han også at økonomisk usikkerhet gir utslag på andre deler av livet. Deler som igjen påvirker studiene. 

– Vi vet at økonomiske bekymringer påvirker ikke bare de akademiske prestasjonene, men også studenters fysiske og psykiske helse, skriver Stensaker.

I likhet med Aarsæther fra Oslomet, peker Stensaker på campus som viktig. Han vil samtidig ikke svartmale å ha en deltidsjobb. Sammen med det faglige, mener han arbeidserfaring er viktig for arbeidsgivere.

– De er også opptatt av yrkeserfaring og ferdigheter som man ikke nødvendigvis tilegner seg som heltidsstudent.

Peker på lav svarprosent

Både Stensaker fra UiO og Aarsæther mener derimot at nasjonale resultater ikke reflekterer egne institusjoner. 

– Det er ikke belegg for å si at UiOs studenter jobber veldig mye mer enn før, sier Stensaker.

Han erkjenner at pilene peker feil vei nasjonalt, men presiserer at UiO faktisk beveger seg i motsatt retning. Aarsæther viser til det han mener er lave svarprosent. 

– Det er vanskelig å si hvor presise rapporteringene er, det er mange som ikke har meldt inn, sier han. 

Videre spekulerer Aarsæther i hvorvidt praksis blant lærerstudentene ikke har blitt fanget opp riktig.

Analysedirektør Skodvin er imidlertid uenig. 

Ifølge han er den nasjonale svarprosenten på 40 prosent høy for en slik type undersøkelse. Studieprogrammene med for lav svarprosent, publiseres ikke, opplyser han.