Som forventet: Nedgangen er ikke overraskende, ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch.
Som forventet: Nedgangen er ikke overraskende, ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch.

Færre studenter vil til Norge

Denne høsten innførte Regjeringen studieavgift for studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits. Nå viser ferske tall at andelen av betalende utenlandsstudenter sunket med 59 prosent.

Publisert Sist oppdatert

Nye tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) viser et betydelig fall i opptaket av internasjonale studenter fra tredjeland. Tredjeland er land utenfor EU, EØS og Sveits. 

Fallet, som ligger på 59 prosent, kommer i kjølvannet av regjeringens skolepengeordning for denne gruppen studenter. Imidlertid er nedgangen mindre enn det regjeringen selv anslo før ordningen ble innført.

Studieavgift innført

I 2022 ble forslaget om studieavgift for utenlandsstudenter vedtatt i statsbudsjettet for 2023. Som følge av dette anslo regjeringen anslo at antall studenter fra tredjeland ville falle med omtrent 70 prosent. Ordningen ble innført for høstsemesteret i 2023, og ble møtt med reaksjoner og demonstrasjoner utenfor Stortinget.

Nå melder Khrono om at 461 internasjonale studenter har betalt studieavgift for masterutdanning i Norge denne høsten. Master er gradsutdanningen som blir mest påvirket av studieavgiften, ifølge HK-dir. Sammenliknet med fjorårets høstsemester, er det en samlet nedgang på 59 prosent av masterstudenter fra tredjeland. 1500 færre enn i 2022. 

Bachelorutdanninger har hatt en nedgang på 21 prosent siden 2022, med 214 færre tredjelandsstudenter i 2023.

Ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch er nedgangen som forventet. 

– Det er ingen grunn til at Norge, som omtrent det eneste land i verden, skulle ha gratis utdanning for alle. Mange studenter som kommer til Norge, har stor kjøpekraft og mulighet til å betale, sier Sandra Borch til NTB. 

Ved å se på tall fra andre nordiske land er nedgang på 59 prosent innenfor normalen. 

Finland, Danmark og Sverige innførte studieavgift for land utenfor EØS og Sveits i henholdsvis 2006, 2011/12 og 2017. Året etter at avgiften ble innført i landene gikk andel studenter fra tredjeland ned med 36 prosent i Finland, 24 prosent i Danmark, og 80 prosent i Sverige, ifølge tall fra HK-dir.

Stipendordning skal komme

For å håndtere nedgangen har Regjeringen tidligere opplyst at en stipendordning for studenter fra utviklingsland skal innføres for neste studieår. Ordningen skal tilbys til 200 masterstudenter årlig.

Men da Støre-regjeringens statsbudsjett for 2024 ble lagt frem 6. oktober, manglet det konkrete tall for den lovte stipendordningen. Det begrunnes med at ordningen fortsatt er under utredning. 

Universitas har tidligere skrevet om at flere derfor etterlyser et sterkt økonomisk bidrag for å sikre et globalt akademisk samarbeid.

I HK-dirs rapport kan man lese at andelen gradsstudenter fra tredjeland har holdt seg stabilt de siste 10 årene, frem til den markante nedgangen i 2023. På den annen side viser tallene at den synkende trenden for andelen studenter fra EØS og Sveits har snudd, og nå peker oppover i 2023. Andelen innreisende utvekslingsstudenter har også økt i år.

Likevel viser HK-dirs tall at økningen i utvekslings- og EØS og Sveits-studenter er for liten til å ha noen utjevningseffekt på nedgangen. Utviklingen vil være avhengig av hvordan norske universiteter klarer å tiltrekke seg tredjelandsstudenter videre, skrives det i rapporten fra direktoratet.

Powered by Labrador CMS