6 av 10 uten ulykkesforsikring

– Jeg skulle ønske universitetet hadde tatt litt mer ansvar for hva som skjedde. Jeg fikk en blomst fra rektor, det var alt.

Stig Øyvind Hjelmås ble blind på ett øye etter en laboratorieulykke ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO) 26. januar i år. Hjelmås sin situasjon er ikke enestående. I perioden 2005-2009 ble 73 studenter skadet ved UiO. Studenter ved norske universiteter og høyskoler er ikke dekket av yrkesskade- eller ulykkesforsikring.

62 prosent av landets studenter ikke har tegnet private forsikringer mot ulykke, viser en ny undersøkelse Sentio har utført på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO).

Huden flerret av hendene

Tirsdag 26. januar jobber Hjelmås på et av laboratoriene ved Farmasøytisk institutt. Han står ved en rotasjonsfordamper og damper en prøve av et plantestoff han skal undersøke i forbindelse med masteroppgaven. Dette er en rutine han har vært gjennom flere hundre ganger i løpet av fire og et halvt år som student ved instituttet.

Klokken nærmer seg halv fire på ettermiddagen, og Hjelmås skal akkurat til å runde av arbeidsdagen. Motoren kjennes uvanlig varm. Han skrur av apparatet og skal akkurat til å åpne for vakuumet i kolben, da apparatet eksploderer.

– Smellet var så høyt at det eneste jeg hørte etterpå var meg selv som brølte. Jeg så ingenting annet enn flammer og blod.

Undervisere som holdt til i rommet ved siden av kommer løpende da de hører eksplosjonen. Glassbiter fra kolben og apparatet har truffet ham i ansiktet og det høyre øyet. Men det første Hjelmås oppdager er hendene.

– All huden var flerret av hendene, og blodet pumpet ut i takt med hjerteslagene. Fingrene klistret seg sammen på grunn av alt blodet.

Ønsket å bli bevisstløs

Omsider blir ambulansen tilkalt.

– Jeg synes det varte en evighet. Etter en stund begynte jeg å skjelve noe voldsomt i beina, og det eneste som holdt meg oppe var at jeg visste at jeg skulle få morfin snart, forteller Hjelmås.

– Dessverre mistet jeg aldri bevisstheten. Jeg hadde håpet at jeg skulle sovne, men det gjorde jeg ikke, selv etter at jeg fikk smertestillende.

Etter en drøy halvtime er Hjelmås fremme på Ullevaal sykehus. Her blir han kjørt rett til operasjon. Først blir det skadde øyet sydd igjen, deretter ble hendene behandlet. Noen dager etter innleggelsen gjør kirurgene en grundigere operasjon av øyet. Glasskårene blir fjernet, og det viser seg at linsen og regnbuehinnen på det høyre øyet er knust. I tillegg har netthinnen løsnet.

Ikke forsikret gjennom UiO

Like etter at ulykken hendte fikk Hjelmås beskjed fra instituttledelsen om at masterstudenter var forsikret gjennom instituttet. Når han senere søkte om å få utbetalt en forsikringssum, fikk han avslag med den begrunnelse at man måtte være ansatt for å få forsikring ved yrkesskade.

UiO er nemlig såkalt selvassurandør, i likhet med andre statlige virksomheter. Dette betyr at universitetet ikke er tilknyttet noe forsikringsselskap, men må erstatte skader der de selv har helt eller delvis skyld.

– Det har derfor ikke vært aktuelt for universitetet å tegne slik forsikring, og følgelig vet vi heller ikke hva kostnaden ville bli, sier studiedirektør Monica Bakken.

De ansatte ved statlige læresteder er dekket gjennom Statens pensjonskasse, men denne dekningen omfatter ikke studentene.

– Universitetet har ikke tilbudt noen form for erstatning. De har sagt at jeg kan søke om å få dekket diverse utgifter av medisinsk art, men dette blir dekket av NAV, sier Hjelmås

Heldigvis for Hjelmås var han privatforsikret. Denne forsikringen dekker utgifter til behandling, og han får utbetalt en viss sum for tap av livskvalitet. Den viktigste gevinsten er imidlertid tryggheten forsikringen medfører hvis situasjonen skulle forverre seg.

– Hvis jeg skulle bli ufør eller sykemeldt over lang tid, trenger jeg ikke bekymre meg for å leve på minstepensjon.

Han mener det er uklokt av studenter å ikke være forsikret.

– Når universitetet tydeligvis ikke har forsikret studentene, er det å gamble med utdanningen og alle livsutsiktene hvis noe slikt skulle skje.

Blodspor på labben

Etter tre måneder med sykehusopphold, jevnlige legebesøk og sykemelding, vendte Stig Øyvind Hjelmås tilbake til universitetet. Han tok et krafttak og fikk levert masteroppgaven bare få uker etter resten av kullet. I dag jobber han i et apotek i hjemkommunen Karmøy – et arbeid han kan utføre uten nevneverdig tilrettelegging.

Det så lenge ut som det var mulig å redde noe av synet på det høyre øyet, men etter at netthinnen løsnet for andre gang rundt påsketider har det sett mørkere ut. Nå har han innstilt seg på å være blind på det ene øyet resten av livet.

– Jeg tenker at det er ganske dumt at jeg ikke hadde på meg vernebriller. Samtidig tenker jeg at dette i utgangspunktet aldri skulle skjedd. Sånne briller er laget for å beskytte mot væskesprut, ikke mot glasskår. Glasspruten lagde i tillegg hull i glassruter én meter bak meg, så jeg tror ikke vernebriller ville stoppet glasskårene.

Krever full forsikring

Tekna Studentene har denne høsten lansert aksjonen «Full skadedekning for studenter – nå!» der de krever at Kunnskapsdepartementet finansierer full ulykkes- og yrkesskadeforsikring for alle Norges studenter.

Vil koste 50 millioner

– Vi har kommet til at det vil koste rundt 50 millioner kroner i året. Det tilsvarer cirka to timers oljeproduksjon, så det er ikke fryktelig mye penger, sier leder Marit Kristine Tangvik i Tekna Studentene ved UiO.

Dette er et krav som støttes av lederen for Norsk Studentorganisasjon, Anne Karine Nymoen.

– Vi har ikke noen formell politikk på dette ennå, men jeg ønsker at studentene skal være forsikret på lik linje som andre ansatte. Staten bør ta det økonomiske ansvaret for en slik ordning.

– Studenter tilfredsstillende forsikret

I dag har ikke studenter krav på slik forsikring, i motsetning til i arbeidstakere, pasienter og straffedømte. Utgangspunktet for Teknas aksjon var at organisasjonen henvendte seg til statsråd Tora Aasland og spurte hva slags forsikringstilbud studenter har krav på hvis de blir utsatt for ulykker ved studiestedet.

– Svaret vi fikk var at studenter ikke har noen forsikring, uten at det virket som departementet var interessert i å gjøre noe med det, sier Tangvik.

Hun mener det er uholdbart at studenter som allerede har en presset økonomi selv må betale for privatforsikring hvis de vil trygge seg mot skader på lærestedet. Kunnskapsdepartementet betrakter imidlertid ikke studentenes manglende forsikring som noe umiddelbart problem.

– Kunnskapsdepartementet anser at studenter er tilfredsstillende dekket i studiesituasjonen, sier statssekretær Kyrre Lekve.