Krimolog og kjønnsforsker: Maria Hansen forsker på gråsonesex i fylla.

Å forstå det grå

Hvor går grensen mellom sex og voldtekt? Er det enten-eller? Maria Hansen forsker på alt som er midt imellom i prosjektet sitt om gråsonesex.

Publisert Sist oppdatert

Da kriminolog og kjønnsforsker Maria Hansen skulle skrive masteroppgave om voldtekter som ikke ble anmeldt, fikk hun idéen til det hun nå forsker på som stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo (UiO). De fleste hun intervjuet hadde nemlig blitt voldtatt i fylla. Det vekket Hansens nysgjerrighet også på sex i fylla.

— All forskningen jeg fant som handlet om fyllesex, handlet bare om sårbare kvinner og motiverte forbrytere som sitter i et hjørne og venter. Så finnes det masse forskning som handler om ungdom, seksualitet og fest som en bra ting, som et vanlig overgangsrite fra barn til voksen. Man skal utforske ting, i russetiden for eksempel. Men de to fagfeltene møttes aldri.

Dermed begynte Hansen sitt prosjekt om gråsonesex. Hun har intervjuet flere kvinner og menn i 20-årene, som forteller om opplevelser fra ungdomstiden eller den tiden de begynte å utforske seksualiteten sin. Gjennom intervjuene har hun prøvd å finne ut av hva som gjør at sex — særlig i fylla — kan føre til ubehagelige opplevelser, der intensjoner og lyst misforstås.

— Hva er det som gjør at disse situasjonene oppstår? Hvorfor blir det grått? Hvorfor har folk sex i fylla? Hva er greia med det? Og hvilke forventninger har du til sex i fylla? Hvordan preger det de tingene man gjør som av og til bikker over?

Hansen har intervjuet en mann som forteller at han hadde sex med en kvinne som ifølge han selv hadde tatt alt av initiativ til samleie. Dagen etter forsto han imidlertid at hun ikke kunne huske det som hadde skjedd. Han hadde møtt henne på en bar han jobbet på, og deretter på hotellet de begge bodde på da han kom hjem fra jobb.

— Hun satt i bassenget da han kom hjem fra jobb. Hun fikk han ut i bassenget og tok av ham klærne og de hadde sex.

Mannen skyldte selv på at det var vanskelig å forstå hvor full hun faktisk hadde vært, fordi de var i et basseng.

— Han kunne ikke se at hun var full og ustødig, fordi hun var i et basseng. Og så skjønner han dagen etterpå at hun husker jo ikke dette her. For han var det en øyeåpner for hvor lett man kan havne i den situasjonen der man blir anklaget, eller kan bli en overgriper, da. For frem til da hadde han sett for seg at voldtektsmenn var onde mennesker som måtte straffes.

Les også: "Ekspert på ekspertise"

Hva er det som gjør at disse situasjonene oppstår? Hvorfor blir det grått?

Maria Hansen, kriminolog og kjønnsforsker

Myten om voldtektsmannen

Hansen tror dette bildet av voldtektsmannen som en skummel mann «som sitter i et hjørne og venter» gjør det vanskeligere å snakke om det grå, særlig for den som kanskje tråkker over, uten å mene det. Man vil rett og slett ikke bli stemplet som den store, stygge ulven.

— Det jeg savner er kanskje en forståelse på overgripersiden av at du kan gjøre noen veldig vondt uten å mene det.

For det er ikke alltid så klart hva som er greit og ikke, mener Hansen. Særlig fordi sex og seksuell frigjørelse er såpass viktig for oss i dag.

— Sex skal ikke være så skamfullt lenger, og vi strekker oss langt i Norge for å forvalte og lage et trygt rom der man skal kunne utforske sex og seksualitet uten skam og uten dømming. Men likevel så trår man av og til feil.

— Hvordan blir du kjent med grensene dine? Det er jo ofte ved å kræsje litt borti dem.

Det grå består

Sverige og Danmark innførte samtykkelov i henholdsvis 2018 og 2020. Siden det har det vært mye diskutert om en slik lov burde innføres i Norge. Hansen tror imidlertid ikke at en lovendring vil gjøre så mye.

— Jeg er ikke imot samtykkeloven, men jeg tror ikke den fikser noe som helst. Det er liksom en tendens til å blande inn lov så fort og tenke at hvis vi får en lov på dette normative grunnsettet som folk driver med, så blir alt så klart. Og jeg tror ikke at alt blir det nødvendigvis. Blant annet på grunn av dette stigmaet rundt overgriperen. Frykten er at en samtykkelov vil legge all vekt på offeret.

Hun sier at noen argumenterer for at en samtykkelov skal kunne utslette gråsonen.

— For den skal ikke finnes. Det skal være sex eller ikke sex — sex eller voldtekt — vil du eller vil du ikke.

Så enkelt er det ikke, ifølge Hansen. Der grenser tester, tråkkes det også over.

— Så sex kan føles feil selv om det ikke er overgrep?

— Ja, du kan jo ha skikkelig dårlig sex, men som ikke er et overgrep. Det er nyanser der, så mitt gråsoneprosjekt handler litt om å forstå det grå, mer enn å lyse det opp eller fjerne det eller gjøre det enkelt.

Les også: "Vaksineskepsis på hellig grunnlag"

Powered by Labrador CMS