– 50 millioner er vel bra?
Tonen var munter da statsministeren, noen måneder forsinket, åpnet Senter for ekstremismeforskning.
Åpningen ble avholdt onsdag i forrige uke i Gamle Festsal ved Universitetsplassen. Statsminister Erna Solberg har vært personlig involvert i oppstarten av senteret, og holdt selv åpningstalen. Hun benyttet anledningen til å slå en spøk om alle pengene senteret er lovet de neste fem årene:
– Det er satt av 50 millioner kroner til dette senteret. Jeg kan ikke dy meg, Rektor, akkurat denne formen for styring av forskning er vel grei?
Statsministeren mener Norge har et spesielt ansvar i å bidra til kunnskap om temaet siden vi vet hva voldelig ekstremisme kan føre til.
– Ekstremisme er et angrep på det grunnleggende folkestyre, menneskerettigheter, likhet og rettssikkerhet. Vi som folk må svare, sa hun.
Senteret startet allerede opp i februar, men den forsinkede åpningen var første anledning hvor både rektor Ole Petter Ottersen og Erna Solberg hadde anledning til å delta samtidig.
Les mer: UiOs senter for ekstremismeforskning oppstod etter terroren mot Norge
Forskning gir svar
I talen sin kalte statsministeren senteret for det norske folks bidrag til å verne om demokratiet.
– Vi trenger mer forskning og mer kunnskap om hva som kan gå galt og om omfanget av ekstremisme. Politikere trenger kunnskap om alle slags former for ekstremisme, men særlig hvordan høyreekstremisme kan bekjempes i vårt samfunn, avsluttet Solberg som ønsket forskerne lykke til med det viktige oppdraget, sa hun.
Senterleder Tore Bjørgo er gledelig overrasket over statsministerens engasjement. Han forteller at Solberg har vært involvert helt fra idéfasen til senterets opprettelse. Ideen om senteret ble ifølge Bjørgo unnfanget på Statsministerens kontor.
– Statsministeren har et personlig engasjement i dette og har hele tiden vektlagt viktigheten av forskning på høyreekstremisme og ikke bare på ekstremisme generelt. Det er svært interessant at initiativet kommer fra en regjering utgått av Høyre og Frp, noe som vekker oppsikt ellers i Europa, sier Bjørgo.
Han har fått oppdraget med å besvare spørsmålene: Hvorfor blir noen høyreekstremister og andre ikke? Hva trigger soloterrorister som 22. juli- terroristen? Hva betyr det at høyreekstremismen har flyttet fra gata til data? Og hvordan kan høyreekstremisme forebygges?
Arrangerer seminarer
Utover ledertrioen med nestleder for senteret Anders Ravik Jupskås og forskningsrådgiver Dagfinn Hagen, skal Bjørgo få med seg åtte personer til på laget. Senteret har igangsatt en seminarrekke hvor interne og eksterne forskere presenterer sine pågående prosjekter. De arrangerer også en samling for masterstudenter som skriver om høyreekstremisme.
– Senteret innebærer en kraftig satsing på forskning om høyreekstremisme og hatkriminalitet. Vi har flere pågående forskningsprosjekter om høyreekstrem terror i Europa, utvikling og utbredelse av høyreekstremisme i Norge og betydningen av konspirasjonsteorier, forteller Bjørgo.
To arbeidsgrupper er allerede opprettet: Én for forskningsetiske problemstillinger og en praktisk rettet gruppe i kommune og politi som jobber med hatkriminalitet og høyreekstremisme.
Senteret har som mål å bli ledende på ekstremismeforskning i Europa og er et samarbeid mellom Politihøgskolen, Norsk utenrikspolitisk institutt, Institutt for fredsforskning, Forsvarets forskningsinstitutt og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.
