Forskere har lite tid til å forske

I dag legger forskningsansvarlig ved Universitet i Oslo (UiO), prorektor Haakon B. Benestad, frem en rapport om UiOs vitenskapelig ansattes tidsbruk for Universitets- og høgskolerådet (UHR). I den ferske undersøkelsen kommer det frem at de vitenskapelig ansatte mener de i gjennomsnitt bruker 25 prosent av arbeidstiden sin på administrasjon. Etter UiOs mål skal ti prosent brukes til dette.

Leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne, mener tallet er skremmende høyt.

– Her må ledelsen ved UiO ta ansvar og rydde opp. Hvis denne høye prioriteringen av administrering skyldes kvalitetsreformen, så har den stor skyld i at forskningsbetingelsene til professorene blir så dårlige, sier Hodne.

Etter UiOs målsetning skal de ansatte dele arbeidstiden sin mellom 45 prosent til undervisning, 45 prosent til forskning og 10 prosent til administrasjon. Selv oppgir de vitenskapelig ansatte at de forsker 32 prosent av tiden.

Kritikken mot kvalitetsreformen har i hovedsak handlet om at kravet om resultat- og målstyring ødelegger friheten til å forske på det man vil, og at tiden blir oppspist av rapporteringsplikter.

Svein Michelsen er førsteamanuensis ved Rokkan-senteret, og en av de som var med på sluttevalueringen av Kvalitetsreformen som ble framlagt i 2007. Han mener at reformen er for omfattende til at man kan trekke slike konklusjoner, men understreker at kartleggingen er viktig.

– Kvalitetsreformen må fortsatt vurderes og justeres, og det er veldig fint at UiO tar ansvar for dette med denne undersøkelsen, sier Michelsen.

Kristian Gundersen, professor ved institutt for molekylær biovitenskap (IMBV), mener det er urovekkende at så mye tid går med til administrativt arbeid, særlig siden man har en større administrativ stab enn noen sinne.

– Det er ingen tvil om at kvalitetsreformen har svekket forskningsandelen. Det er sjelden man får sine fordommer så kraftig bekreftet, sier Gundersen.

UHR er i full gang med å undersøke om Kvalitetsreformen har redusert mulighetene for forskning, og informasjonen i undersøkelsen blir viktig for å kartlegge dagens situasjon.

For lite tid til forskning

Undersøkelsen viser videre at 53 prosent av vitenskapsfolkene mener det er vanskeligere eller betydelig vanskeligere å finne tid til forskning nå sammenlignet med for seks år siden, altså før kvalitetsreformens inntog.

– Det er ikke overraskende at forskerne selv er misfornøyde med tiden de har til forskning. Dette støtter opp om vår mistanke i den endelige evalueringen av kvalitetsreformen, sier Michelsen. Han satt i utvalget som la fram sluttevalueringen av Kvalitetsreformen våren 2007.

Prorektor Benestad er fornøyd med resultatene i undersøkelsen og er ikke overrasket over at mange mener at de får for lite tid til forskning.

– Har du gjort deg opp noen meninger om forslag til konkrete tiltak for å gi forskerne mer tid og frihet til å forske?

– Nei det har jeg ikke nå, men jeg støtter forskerne i at akademisk frihet skal gjelde så langt som mulig, sier Benestad.

Utdanningsforsker ved NIFU STEP (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), Per Olaf Aamodt, er ikke overrasket over de vitenskapelige ansattes tidsbruk.

– Tid til forskning er en utfordring i kvalitetsreformen, og jeg er ikke overrasket over at dette fortsatt er et problem, sier Aamodt.

Mye overtid

Kartleggingen avslører også at det er svært mange vitenskapelige ansatte som jobber lange dager. 61 prosent jobber mye mer og 31 prosent litt mer enn vanlig arbeidstid.

Hodne i Forskerforbundet mener situasjonen er uholdbar og at det ikke er greit at professorene skal jobbe så mye utenfor sin egen arbeidstid.

– At professorene må bruke fritiden sin for å få unna alt arbeidet er absolutt ikke greit, sier han.

Prorektor Benestad mener derimot at så mye jobbing må til, dersom man skal kunne konkurrere internasjonalt.

Vil undervise mindre

Reformkritiker Gundersen mener at studentene vil tjene på å engasjere seg i denne saken, fordi god forskning vil gi god undervisning.

– Det er viktig at studentpolitikerne er sin rolle bevisst, og at de bidrar til å lage et system som kan balansere forskningen og undervisningen, sier Gundersen.

Tallene viser at de ansatte ønsker å undervise mindre enn dagens 33 prosent. De kan heller tenke seg å undervise 24 prosent av arbeidstiden.

Leder for Studentparlamentet, Heine Skipenes, vil gjerne ha et sunt forhold mellom undervisning og forskning, men er ikke interessert i at de negative konsekvensene fra Kvalitetsreformen skal legges på studentene.

– Hvis tallene stemmer, og professorene vil prioritere forskningen så mye høyere enn undervisning, så synes jeg det er feil prioritert. Det brukes for lite tid på undervisning allerede. Hvis du bruker mindre tid på undervisning, får du ikke de beste studentene å rekruttere fra. Jeg hørte om et realfagsinstitutt i Sverige som sluttet å undervise og i løpet av to år kom forskningen deres i bakleksa. Studentene holdt forskerne våkne, sier Skipenes.