KRITISK TIL UTTALELSER: Kristian Gundersen mener Paul Chaffeys uttalelser sår tvil om hans lojalitet mot universitetssektoren. Arkivfoto: Olivia Salles.

Krever Chaffeys avgang

Flere nåværende og tidligere medlemmer i universitetsstyret mener eksternrepresentant Paul Chaffey befinner seg i en uheldig dobbeltrolle.

Publisert Sist oppdatert
AVVISER DOBBELTROLLEKONFLIKT: Paul Chaffey ønsker ikke å vurdere sin stilling etter sine fem råd til Kunnskapsdepartementet.

Paul Chaffeys tilsvar:

  • 1. - Jeg er enig i at man skal legge lista høyt, men man bør ikke ha mål ingen tror på. Vi bør ikke dempe målet om én prosent statlig satsning, problemet er målet regjeringen har satt for private aktører. Hvor vidt vi skal nå målet avhenger av at staten lager virkemidler som utløser dobbelt så mye forskning som i dag.
  • 2. - Skal du øke forskningen i næringslivet er det nettopp denne type virkemidler som utløser forskning. For hver krone som gis i skattelette, bruker bedriftene fire kroner mer på forskning. SkatteFUNN ser ut til å være en meget god ordning som får bedrifter til å forske mer, men den skal snart evalueres av SSB og da får vi konkrete svar på hvordan den fungerer.
  • 3. - Universitetet er en viktig bit av forskningen som skjer, men siden næringslivet står for halvparten av forskningen er det viktig for Aasland å være opptatt av alle parter. Jeg er dog enig i at Aaslands viktigste gruppe er universiteter og høgskoler, næringslivet har jo en egen minister som godt kunne vært mer opptatt av forskning.
  • 4. (tilsvar ikke nødvendig, red.anm.)
  • 5. - Jeg mener universitetene skal ha mer penger. Universiteter, og spesielt UiO, er nøkkelbrikker i grunnforskning. Litt av problemet er at hver gang det kommer et budsjett, så vet alle at universitetene klager uansett hvilke tall som står. Da kan man risikere å ikke bli hørt fordi man bare klager over for få penger i stedet for å snakke om hvordan man skal bruke pengene man har på best mulig måte.

Abelias fem råd:

  • 1. Start dialogen om forskningsmål
  • Stortinget har vedtatt at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP i 2010, fordelt med 1 prosent offentlig og 2 prosent private midler. Alle ser at verken staten eller næringslivet når målene. Den nye forskningsministeren bør invitere alle aktørene til dialog om hvordan vi skal formulere nye mål i forskningspolitikken.

  • 2. Gjør det som virker
  • Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt. Støtt opp under det som virker. SkatteFUNN og brukerstyrt forskning stimulerer næringslivet og utløser mye mer enn statens bidrag – verdensledende forskning stimulerer universitetene.

  • 3. Vær minister for alle
  • Forskning utføres både i næringslivet (46%), i forskningsinstituttene (23%) og ved universiteter og høyskoler (31%). Ha dette i mente når politikken utformes.

  • 4. Stram opp Jens og Kristin
  • Kunnskapsøkonomien angår ikke bare forskningsministeren. Pass på at Jens og Kristin også skjønner at kunnskap og kompetanse er grunnlaget for det vi skal leve av i fremtiden.

  • 5. Behold noen fiender
  • Omstilling og satsing er nødvendig innenfor forskningen. Da må du tåle å få litt kjeft. Universitetene har det ikke så ille som de liker å gi inntrykk av.

Kristian Gundersens innvendinger:

  • 1. - Jeg synes BNP-målene er gode som de er. Det er snakk om å bringe Norge opp mot gjennomsnittet, men næringslivet virker helt uinteressert. Næringslivet går så det griner, men de klarer ikke øke forskningsinnsatsen i takt med inntjeningen.
  • 2. - De nevnte ordningene har overhodet ikke fungert for å stimulere vekst i næringslivets forskningsinnsats. Jeg har heller en mistanke om at næringslivet ser på dette som en mulighet for skattelette, og tror tvert i mot man bør se nærmere på ordningene.
  • 3. - Jeg mener staten bør ha et større ansvar for universiteter enn for næringslivet. Aasland må ha et helhetlig syn, men næringslivet må klare å forske selv.
  • 4. - Her er jeg enig. Det er ikke nok å bytte statsråd, det blir som om man kun bytter piloten når det er flyet det er noe i veien med.
  • 5. - Hvis det er det han mener får han prøve å ta seg en tur fra niendeetasje og ned til grasrota for å se hva som foregår. Det virker ikke som han har klart å følge med, til tross for sine fem år som styremedlem.

– Etter min mening kan ikke Paul Chaffey fortsette som styremedlem for Universitetet i Oslo, sier professor og tidligere universitetsstyrerepresentant ved Universitetet i Oslo (UiO) Kristian Gundersen.

Han reagerer kraftig på flere av rådene universitetsstyrets eksternrepresentant Paul Chaffey i slutten av oktober overleverte til Kunnskapsdepartementet (KD). Rådene ble gitt på vegne av interesseorganisasjonen Abelia, som Chaffey er administrerende direktør for. Abelia er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sin forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, og Gundersen mener Chaffey befinner seg i en uheldig dobbeltrolle når han skal representere både NHO og UiO.

– Hans jobb som talerør for NHO er ikke lenger forenelig med hans verv som styremedlem ved universitetet når han kommer med slike uttalelser. Jeg mener Chaffey må velge en av delene, sier Gundersen, som hevder Chaffey er mer opptatt av å ivareta NHOs interesser enn universitets interesser.

«Behold noen fiender»

Blant rådene Chaffey har overlevert til den nye ministeren for forskning- og høyere utdanning, Tora Aasland, er det særlig punkt fem som setter sinnet i kok: «Behold noen fiender. Omstilling og satsning er nødvendig innen forskningen. Du må tåle å få litt kjeft. Universitetene har det ikke så ille som de liker å gi inntrykk av.» Gundersen mener Chaffey er helt på jordet, og reagerer sterkt på oppfordringen til Aasland om at hun skal ha universiteter som fiender.

– Hvis det er det han mener, får han prøve å ta seg en tur fra niendeetasje og ned til grasrota for å se hva som foregår. Det virker ikke som han har klart å følge med til tross for sine fem år som styremedlem, sier Gundersen, som mener det er åpenbart at Chaffey er i en rollekonflikt i kampen om forskningskaka hvor han vil ha mer til NHO og mindre til universiteter.

– Arrogant

Gundersen får støtte av universitetsstyrerepresentant for de vitenskapelige ansatte, professor Johanne Sundby.

– Chaffeys utsagn er rimelig arrogant. Jeg synes det han sier er illojalt mot universitetet han er satt til å styre, sier hun.

Sundby underbygger det hele med at universitetene de siste tiårene har tatt inn en større andel nye studenter enn tidligere, og at Kvalitetsreformen oppå det hele har medført en dramatisk økning i tids- og kapasitetspress for universitets forskere.

– For et par år siden var det et høyt tempo på forskningen, men plutselig ble garasjeporten smelt i trynet på oss med hvileskjæret, sier hun.

– Useriøst

Også representant for midlertidig vitenskapelige personale, Kristin Bliksrud Aavitsland, reagerer på Chaffeys punkt fem.

– Jeg synes formuleringen er totalt useriøs og så alvorlig at universitetsledelsen bør spørre seg selv om universitetet er tjent med et medlem som uttaler slike synspunkter offentlig. Det tjener ikke universitets målsetning i det hele tatt, sier hun, og legger til at hun i likhet med Gundersen mener Chaffey befinner seg i en problematisk dobbeltrolle.

Studentrepresentant i styret Thomas Tallaksen er enig i at Chaffeys uttalelser er «uheldige,» mens UiO-rektor og styremedlem Geir Ellingsrud ikke ønsker å kommentere den konkrete saken.

Avviser rollekonflikt

Chaffey selv oppfatter ikke rådene fra Abelia som problematiske i forhold til hans verv som eksternrepresentant i universitetsstyret.

– Det er helt galt å hevde at jeg er i en dobbeltrolle. Dessuten mener jeg det er bra for universitetene å ha andre enn de som jobber på universitetet i styret, sier han.

Chaffey får støtte fra en annen eksternrepresentant, Egil Myklebust, som sier hans forståelse av eksterne styrerepresentanter er at styret skal få inn stemmer innen forskjellige miljøer utenfra.

– Det viktigste er å finne frem til noen som har en genuin interesse for at UiO skal utvikle seg, sier Myklebust.

Heller ikke eksternrepresentant for vitenskapelig personale Nils Damm Christophersen synes Chaffeys rolle for NHO er i strid med rollen som styremedlem for universitetet.

– Resultater må synes bedre

Chaffey understreker at hans grunnlegende mening er at universitetene bør få mer penger og at UiO er en grunnstein i målet om at forskningen skal nå tre prosent BNP innen 2010. Han forklarer at han med punkt fem mener universiteter bør bli bedre på å synliggjøre resultatene fra forskningen sin.

– Man må ikke bare være opptatt av hva som kommer inn, men også av hvilke resultater pengene som kommer inn skaper. Jeg etterlyser en strategi som viser at det trengs mer satsning ved å vise frem resultatene fra pengene man har fått.

– Så du ønsker ikke med punktet at næringslivet skal få mer og universitetene mindre?

– Nei, absolutt ikke. Men det er et strategisk råd for å vise at det er kamp om statens midler, og det blir mer kamp i fremtiden. Det handler ikke om hvem som klager høyest, men om hvem som produserer mest, sier Chaffey.

Han ønsker ikke å vurdere sin stilling som styremedlem.

– Formelt sett er det eieren, altså forskningsministeren, som bestemmer om jeg skal være styremedlem, så det er hun som tar beslutninger knyttet til min rolle som styremedlem, sier han.

– En mer interessant diskusjon enn hvor vidt jeg bør vurdere min rolle i styret er heller hvordan styret skal prioritere pengene man har.

Powered by Labrador CMS