Null euro til norsk forskning

Det europeiske forskningsrådet (ERC) har kunngjort resultatene i tildelingen for etablerte forskere innenfor «Physical sciences and engineering». Av nesten 1000 søknader fra hele Europa, fikk 105 forskere innvilget millionbeløp til prosjekter innenfor grunnforskning. Av de ti norske søknadene, derav tre fra Universitetet i Oslo (UiO), nådde ingen opp.

– Mangler pådrivere

– En kraftig og klar melding, erkjenner Anders Elverhøi, prodekan for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– I Sverige har de en helt annen kultur for å bruke forskning til å utvikle samfunnet. Vi har ikke på samme måte et tungt næringsliv som pådriver for de naturvitenskapelige og teknologiske forskningsmiljøene, påpeker han.

Elverhøi mener et ensidig rop om mer penger til forskningen er en alt for enkel diagnose på problemet.

– Dette sier noe om kunnskaps-Norge som helhet. Når vi ikke når opp i konkurransen selv innenfor geofag, et satsningsfelt for Norge på grunn av offshore-virksomheten, kan vi ikke bare skylde på pengemangel, sier han.

Har strategi

Tildelingen fra ERC er den andre i rekken. I desember i fjor delte det europeiske forskningsråd ut stipender, men da innenfor kategorien «uetablerte forskere». Av 92 nordmenn som søkte, fikk bare én tildelt stipend. UiO sitt EU-kontor varslet da at det skulle iverksettes tiltak for å få støtte opp om forskerne som skulle søke på de etablerte forskerstipendene, som nå er delt ut innen en av de tre kategoriene. Tildelingene for humaniora og samfunnsvitenskap er rett rundt hjørnet, og stipendene for Life Science offentliggjøres i oktober.

Tildelingene fra ERC er del av EUs 7. rammeprogram (RP7), startet i 2007 med et forskningsbudsjettet på 5 milliarder euro. Beløpet er planlagt økt til 10 milliarder euro i 2012. Den norske kontingenten til RP7 er på omlag 1 milliard norske kroner årlig, et beløp som er ventet å stige til over 1,6 milliarder kroner i 2013. I et strategidokument, utarbeidet av Kunnskapsdepartementet i mai i år, står det både at «Norske forskere skal kunne ha en aktiv og god deltakelse i prosjekter og aktiviteter … i regi av ERC» og «Strategien innebærer en målsetting om at økonomisk retur i det 7. rammeprogrammet i 2010 skal være på nivå med det Norge legger inn i programmet».

Svensk paradoks

Elverhøj velger å sammenlikne situasjonen med vinter-OL i Calgary i 1988, der fasiten for Norge ble null gull.

– Den gang satte aktørene i idretts-Norge seg ned for å finne ut hva som var feil og gjorde en kraftinnsats. Ikke bare ble det pumpet inn penger, men man analyserte hele måten man organiserer seg på. Nå må vi få med aktører i industrien, politikken og akademia og gjøre noe av det samme Olympiatoppen gjorde den gang, mener Elverhøi. Ønsket om tiltak deles av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

– Dette føyer seg inn i rekken av indikatorer på at nivået innenfor real- og ingeniørfag i Norge er for dårlig. Her må satsningen opprustes over hele linja, både i skoleverket og forskningen, sier Tore Li, seniorrådgiver i NHO.

Norge bruker rundt 1,5 prosent av det samlede bruttonasjonalproduktet til forskning og utvikling. I Sverige er det tilsvarende tallet 4 prosent – noe som i vesentlig grad skyldes at næringslivet finansierer størsteparten av forskningen.

– Svenskene har selvsagt en del ting vi ikke har. De har en sterkere forsvars, bil- og farmasi-industri. Dessuten pøser Ericsson inn mye penger i forskning, sier Tore Li.

Likevel vil han være varsom med å trekke fram Sverige som et eksempel til etterfølgelse.

– Mine svenske kollegaer snakker om «det svenske paradokset». På tross av at de bruker mye mer enn andre på forskning, er inntrykket mitt at de klager over at de får for lite igjen for det. Tilsvarende snakker vi her hjemme om et norsk paradoks, hvor næringslivet gjør det bra, til tross for at satsningen på forskning og utdanning ikke er god nok, sier Li.

Små marginer

– Konkurransen om forskningsmidler fra det europeiske forskningsrådet er veldig hard. Det kan være små marginer som skiller om du får tilslag på søknad eller ikke, mener Thomas Correll Jensen i Norges forskningsråd.

– Så dette er ikke et sykdomstegn for forsknings-Norge?

– Dette er et skuffende resultat, men det europeiske forskningsrådet har ennå ikke delt ut midler fra de to andre kategoriene, humaniora/samfunnsfag og «Life sciences» – som omfatter blant annet medisin og biovitenskap. Dette er områder vi tradisjonelt er sterke på, mener Jensen.

Kunnskapsdepartementet ønsket i går ikke å kommentere saken overfor Universitas.