Plikter å offentliggjøre

I utredningen «Akademisk frihet: Individuelle rettigheter og institusjonelle styringsbehov», som mandag ble lagt frem for Kunnskapsdepartementet, foreslås en liste med lover som bør vedtas for å sikre akademisk frihet for ansatte ved norske universiteter og høyskoler. Utvalget bak utredningen fremholder at forskerne selv har rett til å stille spørsmål, bestemme fremgangsmåte og offentliggjøre resultatene.

– Dette vil fremme den enkelte forskers og lærers selvstendighet, og ikke bare institusjonenes frihet, sier Arild Underdal, leder for utvalget.

Lovforslaget fremholder videre at offentliggjøring ikke bare er en rett – men også en plikt. Samfunnet finansierer forskningen til de vitenskapelig ansatte ved landets høyskoler og universiteter, og forventer at de ansatte skal produsere samfunnsnyttig kunnskap.

– Vil akademikere komme i problemer med loven om de ikke publiserer artiklene sine?

– På ingen måte, dette vil jo ikke bli en del av straffeloven, og overtredelse vil slik ikke være gjenstand for rettslige forfølgelser. Men at ledelsen på instituttet kan ta kontakt med den aktuelle forskeren hvis resultatene uteblir, ser jeg som en mer naturlig konsekvens, sier Underdal.