– Stort forbedringspotensial hos forskerne

Et historisk tilbakeblikk på EU-samarbeidet viser at Norge spyttet inn tre milliarder kroner i det forrige forskningsprogrammet, EUs 6. rammeprogram, i perioden 2002-2006. Potten finansierte nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen en rekke fagfelter, og Regjeringens mål om å få tilbake minst like mye som Norge betalte inn ble ikke innfridd. Foreløpige tall Universitas har fått fra Kunnskapsdepartementet, viser at den forventede tilbakeføringen for perioden 2002-2006, ligger på kun 2,3 milliarder, eller omtrent 77 prosent av innbetalingen.

Nye tall for EUs 7. rammeprogram kan være en pekepinn på at det er i ferd med å bli verre heller enn bedre. Norges ambisiøse innskudd er 9,3 milliarder kroner, eller omtrent 1 milliard kroner per år, som så skal kulminere i 1,6 milliarder i 2013. For to uker siden skrev Universitas at Norge ikke fikk innvilget en eneste søknad da midlene for realist- og ingeniørfag ble delt ut. Og forrige uke gjentok dette seg: Heller ikke innen humaniora og samfunnsfag fikk Norge tildelt noen forskningsmidler. I 2008 gjenstår nå bare utdeling i kategorien Life Sciences. Bare i klassen «Uetablerte forskere» har Norge fått tildelt et stipend. Det gikk til en hjerneforsker ved NTNU og var på 1 million euro eller omtrent 8 millioner kroner.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland mener mye av ansvaret ligger hos forskerne selv.

– Det er et stort forbedringspotensial hos mange, deriblant hos humaniora og samfunnsvitenskapene, sier statsråden.

• Norge bidrar med 9,3 milliarder kroner til EUs forskningspott i perioden 2007-2013.
• Av norske forskere som har søkt om midlene har kun én fått uttelling. 449 stipender er delt ut totalt så langt.
• Forrige uke var det humaniora- og samfunnsforskere som så midlene gå til andre land.

– Regjeringen svekker moralen

Aasland mener tilskuddene er viktige fordi de indikerer hvor sterkt norsk forskning vil stå internasjonalt i fremtiden.

– Dette har jo med kvaliteten på forskningen å gjøre. Hvor mye vi får igjen er en viktig indikator både på hvor god forskningen vår er, og i tillegg er tilbakeføringene viktige tilskudd til norsk forskning og de bidrar til å øke kvaliteten, sier hun.

I mai lanserte Kunnskapsdepartementet og Tora Aasland en strategi for Norges samarbeid med EU om forskning. I den ble også Forskningsrådets ansvar påpekt:

«Norges forskningsråd bør i det større 7. rammeprogrammet forsterke sitt arbeid både som pådriver for god norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram og som leverandør av strategiske råd, statistikk og analyser for og av den norske deltakelsen.»

Anders Anundsen, representant for Fremskrittspartiet i Stortingets Kirke- utdannings- og forskningskomité (KUF), mener at Aasland kan skylde på seg selv og sin egen regjering når det gjelder uttellingen på søknadene.

– Det er typisk den rød-grønne regjeringen å skylde på forskerne. Tidligere har norske forskere fått god uttelling på sine søknader om forskningsmidler, og vi har stort sett fått tilbakeført like mye som det vi har spyttet inn i det europeiske forskningssamarbeidet. Det vi nå ser er resultatet av den rød-grønne regjeringens nedprioritering av forskning og høyere utdanning de siste årene, som nok kan ha hatt noe å si på den mentale holdningen hos forskerne etter de stadige kuttene og lav forutsigbarhet i rammebevilgningene, sier Frp-politikeren.

KUF-komité-medlem Odd Einar Dørum (V), er enig med Anundsen i at regjeringen ikke har vært gode nok på å legge til rette for god forskning.

– Min erfaring er at forskningsmiljøene er flinke til å se mulighetene i ekstern finansiering, så det statsråden sier får stå for hennes egen regning. Vi vet jo at Norge har flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, så da er det viktig å sikre rammevilkårene for toppmiljøene. Det er samtidig alltid legitimt å kritisere folk for å ikke benytte de mulighetene som finnes, så dette er en utfordring hun og forskningsmiljøene står overfor, sier han.

Dørum mener samtidig at forskningsmiljøene bør ta avslagene som en utfordring til å stå på enda hardere.

– Dette kan jo sees på som en utfordring for Forskningsrådet til å sette seg ned sammen med forskningsmiljøene, særlig innen samfunnsfag og humaniora, og få til en konstruktiv dialog om hvordan man kan få inn flere søknader, sier Dørum.

I år var det bare ti norske forskere som søkte støtte til realist- og ingeniørfag, og bare 19 som søkte HumSam-forskningsstøtte. Én godkjent søknad kan gi opptil 3,5 millioner euro over en femårsperiode.

SV-fakultetet tar grep

Selv om det ved Universitetet i Oslo (UiO) finnes en egen ERC-representant til å bistå forskerne, har det altså ikke ført til at UiO-forskere får midler.

Dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Knut Heidar, innrømmer at forskningsmiljøet ved hans fakultet ikke har vært flinke nok til å se mulighetene i å søke midler fra EU.

– Generelt burde vi vært flinkere til å søke på disse midlene. Bøygen er å få tid og ressurser til å lage disse søknadene, fordi de er såpass kompliserte som det de er.

Dekanen sier at fakultetet tar grep, men at dette ikke er på grunn av EU-midlene alene.

– SV-fakultetet lyser nå ut en stilling som forskningskoordinator for å støtte forskere som vil søke om eksterne midler, både fra EU og Norges forskningsråd. Vi ser at den eneste måten å få nye midler på, er å søke om eksterne midler. Vi regner ikke med noen gavepakker fra Jens og Kristin, så vi må sørge for oss selv, sier dekanen.

Forskningsrådet vil skjerpe seg

– Det er ikke til å leve med at vi ikke skal få gjennom norske søknader, og her kan det godt være at vi ikke har jobbet godt nok i forhold til ERC. Derfor vil vi prøve å være enda mer aktive opp mot forskningsmiljøene. Samtidig er det klart at mesteparten av ansvaret også ligger på dem selv, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén.

Han tror samtidig at forskerne ikke er godt nok kjent med hva ERC krever for at søknadene skal bli innvilget, samtidig som det uansett er svært vanskelig å få gjennom søknadene.

– Dette er aller første gang at såkalte «advanced grants» har vært lyst ut gjennom ERC. Det har tidligere vært nokså god søkning til utlysninger i rammeprogrammene til EU, og vi synes det er rart at det er så få som har søkt denne gangen. Siden det er første gangen slike prosjekter lyses ut er det få i forskningsmiljøene som har erfaring med å skrive søknader til disse prosjektene, og dette kan være en av grunnene. Forskerne vet rett og slett ikke hva søknaden må inneholde for å bli innvilget. Og fordi det er såpass ressursskrevende å skrive slike søknader, og de vet at nåløyet er svært trangt, kan det da hende at de i stedet lar være, sier Hallén.

Utenfor ERCs tildelingsrunder gir EU støtte til næringsstimulerende forskningsaktivitet, og her har norsk forskning mottatt noen mindre beløp.